Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève
Giugiaro i Genève

Giugiaro langt fra Folkevogn

Riktignok fikk vi se Giugiaros Up-versjon en gang til i Genève, men den store bilen hans denne gang var ganske langt fra en Folkevogn.

Publisert Sist oppdatert

Jeg tror jeg skrev det fra VW-gruppens store presentasjon, kvelden før Genève-utstillingen åpnet for pressen, at det virket som om Giorgetto Giugiaro – verdens antakelig største nåværende bildesigner, og Walter de Silva, gruppens designsjef som har kjøpt opp alt Giugiaros, var de som reddet forestillingen.

De hadde det genuint morsomt sammen, helt uregissert sto de og prata på italiensk og hadde det åpenbart aldeles herlig da Giugiaros Brivio var kjørt inn på scenen.

Disse to er gamle venner, og tenker på mange måter de samme tankene. Hvis resten av VW-toppene hadde vært like sjarmerende – og ingen kan komme og krangle på deres profesjonalitet – så hadde det vært morsommere å ha med Europas største bilprodusent å gjøre.

Men så var det bilen da. Glem beachbuggy Up’en, den dekket vi etter Frankfurt-utstillingen (og nå som det går mot vår er det kanskje noen som får brukt den ved en eller annen eksklusiv yacht klubb), nå dreier det seg om Brivido.

Navnet i seg selv sier det meste, det betyr «noe som begeistrer».

Det som vel skal begeistre her er at dette er en full fireseter i ganske elegant Gran Turismo innpakking med enorme dører som er festet i taket som gjør at elegante damer kan sette seg elegant ned i, eller stige elegant ut av, både forsete og baksete.

«Dette er ikke noen drømmebil» sier Giorgetto Giugiaro. «Jeg har alltid forsøkt å komme opp med biler som vil kunne settes i produksjon i morgen – eller i hvert fall i overmorgen». Underforstått: det kan denne.

Han er imidlertid ganske sparsom med informasjoner om det tekniske. Det eneste vi får vite er at det er en 3-liters motor på 360 hk. Og V-temaet som går igjen flere steder på bilen forteller kanskje også sitt.

Men hva slags motor har VW-gruppen som møter disse dataene, bortsett fra noen dieselgreier?

Vi vet ikke så mye om dimensjonene heller. Den mangler 2 cm på å måle fem meter, og mer er det ikke i den avdelingen heller.

Den skal kunne nå 275 km/t, og 100 skal du kunne greie på 5,8 – det er med andre ord ikke noen hårete, rå superbil dette her.

Men han forteller i hvert fall at hele prosjektet, planlegging, prosjektering, konstruksjon, design og bygging ble gjennomført i hovedkvarteret i Moncalieri, rett utenfor Torino.

De mest avanserte materialer er selvfølgelig brukt, glasset er for eksempel brukt som bærende elementer i de store dørene.

Og med glass i taket også, behøver ikke GT-passasjerene klage over manglende utsikt. Litt glass nedover på dørene, akkurat som på gamle Structura, gjør det hele enda mer drivhus-aktig.

De to enorme lys-clusterne er også med på å gi bilen særpreg. De slynger seg langs profilen, fra fronten og til midt på døren omtrent – 2,6 meter måler hver av dem. LED-samlinger har jommen gitt designerne nye muligheter.

Det er en del hemmeligheter bak de to store panelene foran og bak også, forresten.

Det du ville kalle panseret er for eksempel en aktiv fotgjengerbeskytter, i tilfelle påkjørsel. Det er et viktig aerodynamisk hjelpemiddel som hindrer løft. Det sørger for at motoren hele tiden får kjøleluft nok.

Og samtidig inneholder det nesten helt skjulte kjørelys og tåkelys, og de to kameraene som erstatter sidespeilene.

Panelet bak er også stappfullt av lys og elektronikk og trikk-aerodynamikk, og der er festet for bakruta som kan åpnes for å gi adgang til det titan(!!)fiberdekkede bagasjerommet. Pluss at den har den obligatoriske spoileren som aktiveres elektronisk når det begynner å gå fort.

Det er mengder av smart tenking i avdelingen for Human Machine Interface, selvfølgelig gjort i California der interaksjonsdesign er Taste of the Week for tiden. Selvfølgelig er også iPad en del av helheten.

Personlig er jeg mer opptatt av at Giugiaro også fikk laget en modell til av denne bilen. Den er helt massiv, det er ikke et hjul som kan trille, men den ser ut som Brivido, bare mye tøffere.

Fordi den er hvit og utstyrt med god gammel Martini-grafikk som vi husker den fra for eksempel Lancias racerbiler eller Porsche banebiler.

Det er tydelig at Giugiaro ikke har dovnet bort fordi om han nå er en filial av VW-Group. Det er også tydelig at han fremdeles er, først og fremst, italiener.

Powered by Labrador CMS