Endelig elektrisk Lexus-luksus

Ikke at det har hindret salget i Norge, men litt rart er det jo, at et premiummerket tuftet på store luksusbiler, ikke har en eneste en stor luksusbil.

Årsaken er som vanlig Norge og elbil, Lexus har rett og slett ikke hatt en stor modell med sånn drivlinje. Dermed har kompakte UX og mellomstore RZ stått igjen alene

Tenk om de eneste modellene BMW lagde var iX1 og iX3. Ikke sant, det går jo ikke.

Du som kjøper en RZ, skal ha noe å drømme om – og kunne identifisere deg med et merke som kan hamle opp med konkurrentene på toppnivå. Og kanskje har du til og med råd til å kjøpe en bil av høyere klasse?

Nå er bot og bedring på vei. Muligens mest bot med bilen vi tester her, ES.

Men garantert bedring med den kommende stor-SUVen TZ. Begge er på plass i Norge senere i år, og vipps har Lexus store biler på plass igjen.

Tydelige linjer

Konsentrerer vi oss om ES, skal det sies at helt top of the line, er den ikke.

Lengden tilsier riktignok det, sedanen er hele 5,14 meter lang, men i realiteten er dette nest høyeste segment. Tenk en forlenget Mercedes E-klasse, ikke S.

Faktisk har dette modellnavnet hengt med helt siden 1989, men de første generasjonene av den var nok mest tiltenkt pensjonister i Florida. Det var en enklere modell enn GS-en vi hadde i Europa.

ES dukket imidlertid opp i 2019 som hybrid hos oss, og gjorde det skapelig. Nå er den tilbake som ren elbil og i forstørret utgave.

Designen er frisk, buene i den klassiske Lexus-grillen er forstørret til å forme hele bilen. Med 21-tommersfelgene du kan oppgradere til og den rette fargen, jeg tar den gjerne i klassisk sølv metallic som på bildene.

Den skiller seg tydelig fra flommen av sedaner fra Kina med avrundede, nokså like former.

Mer spennende, er det likevel å åpne førerdøren.

Kvalitetsfølelsen

Litt avhenger nok av hvor godt du utstyrer bilen, hvor for øvrig en merkelig ting er at forhjulsdrevne ES 350e har langt flere tilvalg enn den firehjulsdrevne 500en.

Men hovedsakelig går det på selve bilen: Dette holder høyere klasse enn RZ. Det skulle jo egentlig bare mangle.

Det er ikke vanskelig å skjønne at du sitter i en Lexus, men materialvalgene, designen og byggekvaliteten er på "neste nivå" sammenlignet med RZ.

Spesielt imponerende er de store treinnleggene (bambus) i dørsidene som ser riktig så høyverdige ut i dagslys. I tillegg er de infiltrert av LED-lys, som gir ganske spesiell stemning i mørket.

Verdt å legge merke til, er også materialbruken i flater du ofte er i kontakt med – som i midtkonsollen. Ut med lettripet pianolakkert plast, inn med mykere, gummiaktig overflate som åpenbart vil tåle tidens tann bedre.

De integrerte knappene under skjermen som først kommer til syne når ES-en startes, er et annet stilig trekk. De gir dessuten tilfredsstillende klikkfølelse.

Forsetene på sin side har som du ser på bildet todelt design i ryggen, der hensikten er at nedre del fokuserer på å håndtere korsryggen, mens øvre gir spesielt god støtte til skuldrene. Det fungerer glimrende.

Må stå over tilhenger og taklast

Hopper vi til brukervennlighet, er den største nyheten den 14 tommer store skjermen i midten, dette er første i en ny generasjon som skal spre seg til kommende modeller.

Å si at dette lett er det beste fra Lexus noen gang, er enkelt. Skjermen er rask og enkel å bruke.  

Førerdisplayet er utformet for å sikre god synlighet gjennom det nydesignede rattet, som i sin tur har gode klikk på knappene og egen vippebryter for volum. Meget bra.

Baksetet er like hyggelig å befinne seg i, plassen er enorm. Hvis du vil, får du justering, kjøling, massasje og fotstøtte på høyresiden. Så kan direktøren velge om hun eller han vil kjøre eller sitte på.

Bagasjerommet er selvsagt langt mindre tilgjengelig enn på en kombi, men stort er det - og skiluke får du. Tilhenger og taklast derimot, må du stå over. Ikke at direktører kjører rundt med sånt, når jeg tenker etter.

Finjusert

Aller best, er imidlertid ES ute på veien.

Den er riktignok ikke spesielt rask til elbil å være, men kvikk nok, og dessuten kompensert rikelig på kjørefølelse – det merker du allerede på gasspedalen. Noen har testet følelse og respons inn i evigheten- med suksess.

Det samme gjelder for chassiset. Det mangler luftfjæring på menyen, som har å gjøre med det jeg snakket om over, at dette er mer av en forlenget stor sedan, enn en full-blown luksusvogn ala LS.

Men Lexus har bygget bil før, og får utmerket godt til å leve opp til egne målsetninger selv uten luftfjæringen.

Her snakker vi høy komfort i kombinasjon med presis, utmerket vektet styring og full kontroll over bilen. Alt snakk om samspillet rytteren har med sin hest, er enda bedre realisert i ES enn i RZ.

Bilen er ikke direkte sportslig, men likevel tilfredsstillende å kjøre fordi den er så presist og gjennomført justert inn på hver minste detalj. Verdt å merke seg er også at støynivået opplevdes som svært lavt.

Med det skal også sies: På rekkevidde og hurtiglading henger den bak konkurrentene. Og med absolutt alt utstyr, som du altså bare får på 350e, blir prisen høy for en tohjuldrevet bil.

Så du får kanskje dra av litt, så kan du nyte god gammel luksus-sedan i moderne form med premium-følelse, byggekvalitet og riktig så tilfredsstillende kjørefølelse og komfort til en grei penge.

OPPSUMMERT

ES er et viktig tilskudd som drømmebil i salgslokalene, men også oppnåelig luksus i moderne form. Det er verdt å kikke ut av SUV-boblen for denne.