Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten
Schlafende Automobilschönheiten

Bilvraksensasjoner i Kassel

Når du er på vei sydover i sommer MÅ du ta en tur innom Kassel. Du opplever et virkelig bileventyr og kanskje er dette eneste anledningen noensinne.

Publisert Sist oppdatert

Egentlig betyr Kassel for meg bare et sted det går an å stoppe på vei nedover på Kontinentet – eller hjem igjen. For, hvis du hopper over Documenta – moderne kunst i stor skala som presenteres hvert femte år - har ikke Kassel noe spesielt å skilte med.

Bortsett fra at den er vennskapsbyen til Mulhouse i Frankrike – og det er derfor jeg sier: ta noen ekstra timer der i sommer.

Mulhouse har vi vært innom før, der finner man den enorme bilsamlingen til Brødrene Schlumpf – de som rappa en del penger via tekstilfabrikkene sine og støvsuget kloden for Bugattier og andre delikatesser, før de måtte stikke til Sveits og staten overtok samlingen og lagde Nasjonalt Bilmuseum av det.

Gjemte skatter
Jeg har ofte besøkt museet, her har du noe derfra, men jeg har også vært i lagerhaller og kjellere, steder hvor det ikke bare var forbudt, men egentlig ikke mulig å ta bilder. Skattkammer, der de urestaurerte, eller ikke-utstilte, bilene var gjemt bort.

I Malmersbach, en naboby var det gjemt bort mer enn 60 biler, derav nesten 20 Bugattier. De bilene fikk Arlette Schlumpf, enken etter Fritz Schlumpf, som et slags forlik etter 20 års rettssaker.

De forsvant fort til samlere, forbausende mange til Praha, men Peter Mullin (du finner samlingen hans her) kjøpte halvparten av bilene.

Men de første gangene jeg slapp inn i Malmersbach – og nå er vi tilbake i den tiden da medlemmer av det svenske kongehuset, for eksempel, ble mottatt av brødrene, high society og egen Schlumpf-champagne – var det mer enn 200 biler der. De som ikke sto der da Arlette overtok var i mellomtiden flyttet til mørke kjellerlokaler under det store museet i Mulhouse, som inneholder alt mulig.

Hummer og kanari
En nesten ferdig restaurert Zagato-Alfa, 1750 fra 1931, en Bugatti bygget om til sykebil, den Mercedes «Sølvpilen» som ble kjørt av folk som Caracciola, Lang, Seaman og von Brauchitsch i 1939 – med mye arbeid som må gjøres dersom den skal bli perfekt, og en Maserati 4 CM som ikke hadde noen sjangs mot de tyske kjempene før krigen.

Der finner man en pill råtten Georges Roy fra 1912, dekkene er erstattet av reip, og du finner en Hispano som Schlumpf-brødrene fikk fullrestaurert, grunnen til at den ble sendt i kjelleren er at fremdeles mangler setene.

Det er ikke mye galt med Isottaen heller, den 7,4-liters åtteren med Castagna-karosseri, som opprinnelig ble solgt i Helsinki.

Motorsykler var det også, en NSU Twin fra 1909 eller den underlige amerikanske Ner-a-Car, bygget i England.

Opp i dagen
Det er et utvalg av disse skattene vi kan møte i Kassel nå. 40 gjenstander fra denne levende kirkegården er hentet ut i dagslys, og jeg kan love at de gir et helt annet inntrykk enn overrestaurerte Pebble Beach-type utstillingsprimadonnaer gir.

Disse representerer et levd liv, uten at det egentlig blir trist, men det er nesten litt høytidelig å gå rundt dem. Man blir lavrøstet, man får respekt på en helt annen måte enn overfor gjenstander som er nullstilt.

Og det paradoksale er at disse skattene antakelig vil måtte forbli i denne tilstanden i all fremtid. Konservert, men ikke restaurert.

For alle er erklært Nasjonal-skatter. Da kan de ikke selges, selv om inntekten fra en eneste av disse kanskje kunne betalt for restaureringen av ti andre.

Det lå vel 50 originale Bugatti-kompressorer i en kasse. De representerer millionverdier alene – og på museet fantes det antydning av mange nok Bugatti-motorer som ville kunne gjøre seg nytte av disse. Men de kan ikke, og skal ikke, røres.

Personlig syns jeg det er helt i orden, jeg er ikke noen stor tilhenger av å blåse kunstig liv i gamle lik – men jeg skulle jo ønske at noen av disse kunne hentes opp i selve museet, slik at vi kunne møte originalene blant alle de mer eller mindre vellykkede Schlumpf-restaureringene.

Men det er det heller ikke noe som tyder på vil skje – selv om Peter Mullin har stor suksess ved å vise frem noen av Arlette-bilene i den standen de var da de var begravd i kjellerdypet.

Skynd deg ...
Så derfor må vi – i hvert fall foreløpig – ta til takke med initiativet fra Kassel-entusiaster (byen fyller 1100 år i år – derfor), og museums-kurator Richard Kellers utrolige velvilje. Det er han som har trukket nesten 50 av disse skattene frem i lyset.

Det er utgitt en egen bok i forbindelse med utstillingen. «Oldtimer Ungeschminkt» heter den. Og dersom ikke familien Størmer og deres www.Automobilia.no har den, skaffer de den på noen dager.

Men det er viktig å være klar over en ting. Arrangørene i Kassel truer med at UTSTILLINGEN SKAL STENGE ALLEREDE DEN 31. JULI. Så ikke vent til dere er på hjemvei med å kjøre innom.

Powered by Labrador CMS