Testarossa kommer tilbake

Hvor mange røde hoder har det egentlig eksistert?

For det første har du alle de som brukte betegnelsen TR. 250 og 500 på midten av femtitallet og 512 TR i 1991.

Men så har du den ekte Testa Rossa – det var ikke mange som overgikk den på landeveiene da den kom i 1884.

Rød i toppen

Og ellers kan du vel si testa rossa om mange andre Ferrarier også. Det var navnet man satte på biler der topplokket var rødfarget.

Jeg går ut fra at det er de på den nye modellen også.

Bilen blir posisjonert under F80 men over 296 GTB – og er som alle disse utstyrt med en plug inn hybrid drivlinje.

Den kommer som Spider omtrent samtidig som Berlinettaen, og begge kan utstyres med Asetto Fiorano pakke, inkludert en annen aero - så det syns utenfra også, fra dag en.

Og om du lurer på navnet: Motoren har åtte sylindre, og dersom du dividerer slagvolumet – nesten fire liter - med åtte får du omtrent 4,9 desiliter. Der har du 849 – og Testarossa lå bare i merkevarehyllen og ventet på å bli brukt.

Mye gir relativt lite

 Den har egentlig samme drivlinje som SF 90. 2 E-motorer foran og en bak. Til sammen litt over 220 bhp. I SF90 bød hele systemet på 986 bhp. Men så kom SF90 XX med enda noen flere bensinhester: 1016 til sammen.

Og jommen har de ikke hentet enda 20 bhp fra dagens utgave. Ikke bare ved å skifte luftfiltre nei – her er det ny nye turboer, de største Ferrari noen gang har brukt. Nye topper. Ny blokk. Ny ekeosmanifold. Nytt innsugningssystem. Endret ventil- og innsprøytningsopplegg og masse titan i bolter og småbiter for å kompensere for ekstra vekt.

Hybrid-systemet bruker det samme 7,45 kWt batteriet som før, men elektronikken sørger for en annen styring av momentfordelingene til hjulene, og for bedre regenerering, sier de. Selv om el-rekkevidden fremdeles er 25 km.

Jeg er sikker på at det er av primær interesse for en Ferrari-kunde.

Gjør det litt enklere å komme seint hjem da…

Den nye bilen veier inn på 1570 kg. Akkurat det samme som SF90 gjorde. 2,25 sekunder skal være nok for å komme i hundre! Toppfart i overkant av 330.

Chassisavdelingen har tatt utgangspunkt i SF90, men med vekt på enda bedre reaksjoner og grep. Større skiver og lettere fjærer hører med, og på buffeten kan du nå velge mellom et utvalg Michelin, Pirelli og Bridgestone.

Kjøreassistent

eManettino-velgeren på rattet gir deg en rekke kjøremodii, i den sportsligste gjør den Fiorano bare to sekunder tregere enn banefokuserte SF90 XX.

Aerodynamikken spiller mye med her. 415 kg. ekstra marktrykk ved 240 km/t – 35 % av den en generert under bilen.

En aktiv hekkvinge kan bytte mellom lav motstand og høyt marktrykk på mindre enn et sekund. Den gir 100 kg. i høy-posisjonen.

Flere tall? 3 % økning i sideveis grep og 10 10 reduksjon av krengning. Jeg er ikke sikker på at jeg ville merket forskjellen.

På dynamikksiden må vi også ta med at Ferraris FIVE – Ferrari Integrated Vehicle Estimator – selvfølgelig er forbedret i forhold til den som debuterte på F80.

Hele poenget er at den gjør deg til en bedre sjåfør enn du er uten at du skal utsette deg for mer fare enn det du allikevel pleier.

Den har en rekke førerstøttefunksjoner, men den lager en modell av hvordan du kjører og reagerer på verdier så lave som 1 km/t og en enslig grad ute av kurs. Så «vet» den hva du planlegger i neste sving, og legger opp de dynamiske egenskapene etter det.

Høres dette ut som en ny form for autonom virksomhet har jeg forklart det dårlig. Men i følge Ferraris folk kan det ikke bare forklares, det må oppleves.

Innvendig

Siden sjåføren sitter bak rattet, og vi er kommet dit i denne historien, er det naturlig at vi ser litt på interiøret også.

Det er ryddet opp radikalt. Det store displayet er blitt enklere og en rekke funksjoner kan igjen styres med fysiske knapper fra rattet.

Ikke minst kan du glemme haptisk når du skal starte den opp. Nå er det kommet på plass en skikkelig startknapp igjen.

Nesten like hyggelig som gammeldags sveiv.

Og du kan velge mellom komfort-seter og noen som kanskje ser litt tøffere ut, karbon racing!

Karosseriet

 Dette er en Ferrari jeg gleder meg til å se igjen.

Hva er det som gjør at jeg syns denne ser mye mer Ferrari ut enn forgjengeren? Glem noen av disse detaljene som hinter bakover – man bør kunne vurdere et utsende uten å kunne hele bilhistorien.

Men her har Flavio Manzonis folk vært helt bundet av å skape en form som skal henge fast på alle de harde punktene fra SF90.

Og allikevel er den så annerledes.

Bravo.

Kjøling, aero, det nye turbo-opplegget – alt dette stiller krav du ikke kan lure seg unna.

 Frisk, ren og muskuløs er det vel jeg vil kalle den.

Mer med brøstkassa foran enn SF90. Eller kanskje heller: med mer brøstkasse foran enn SF90.

Simpelthen litt mer Ferrari.