Polaris på tre

Er Morgan trehjulingen litt for retro for deg? Da skal du kanskje satse på Slingshot.

Det er navnet på det ferskeste produktet fra Polaris – og siden Polaris er meget godt representert i Norge, er det kanskje håp om at vi kommer til å se denne på våre landeveier.

Den er meget tøffere i trynet enn Campagnas T-Rex som vi har skrevet om før. Utseendemessig ligger Slingshot mye nærmere for eksempel KTMs X-Bow. Det er ikke mange myke kurver her, nei.

Bil vs MC
Men T-Rex har en fordel som Spretterten mangler: Den er drevet av noe virkelig tradisjonelt og amerikansk. En skikkelig to-sylindret Harley-motor på 122 hester – genuin kontakt med motorsykkel-tradisjoner med andre ord.

Polaris har derimot ikke falt for fristelsen til å bruke en motor fra Indian eller deres egen fete Victory-sykkel. De går rett til bilindustrien og henter en av GMs 2,4-liters Ecotec motorer.

Den er montert langt der foran, i et lekkert rørgitterchassis – så nydelig triangulert at man nesten skulle tro det var basert på en av Colin Chapmans aldri-bygde Lotus-konstruksjoner fra tidlig seksti-tall.

Drivlinjen følger stort sett biloppskrift hele veien. Femtrinns manuell girkasse med revers (det er pinglete, når du har rumpa 15 cm over asfalten er det mye stiligere å strekke hånden ned og dytte seg bakover – da formidler du et visst inntrykk av at dette er tøft), og drivaksel helt tilbake til det som selvfølgelig ikke er noe diff – hva skal man med en differensial for ett hjul? – men en transfer-kasse.

Dobbel reduksjon
Derfra er det, og nå smaker det litt motorsykkel igjen, et reimdrev de siste desimeterne tilbake til drivhjulet. Derfor blir det egentlig ganske mange utvekslingsforhold å forholde seg til: der bakerst har transferkassa 2,3:1 mens reimhjulene reduserer enda mer: 1,59:1.

Dekkene er spesiallaget av Kenda, og bakdekket er vesentlig fetere enn fordekkene (255/35R20 mot 225/45R18) – litt synd det også. Det høres ut som man bruker hjuldimensjonene til å velge bort den underholdende overstyrings-sladdemuligheten som ligger innebygget i noe med ett, ikke særlig tungt belastet, drivhjul der bak.

Men bremsene virker seriøse - 298 millimeter rotorer i alle tre hjørnene virker som starten på et solid stopp-potensiale.

Bilmål
Målene er ikke veldig kompakte: 3,8 x 1,96 x 1,32 cm – du tar opp like mye plass som en kompakt bil, og vekten er heller ikke rørende, ca. 850 kg. Så om de 173 hestene virkelig klarer å produsere eksplosive prestasjoner, er jeg kanskje ikke bombesikker på.

Jeg er heller ikke sikker på hva dette egentlig er. I den tiden jeg kjempet for å få norske skilt på min trehjuling var vektgrensen for motorsykkel 400 kg – alt over var bil.

Men det jeg er sikker på er at med en kjørestilling som her, med luft på alle kanter og en – håper jeg – lystig sang fra eksosen, vil den by på litt morsommere kjøreopplevelser enn en vanlig B-segment bil.

Pris rett under 20.000 dollar for den skrapte modellen (selv om den også har ABS, Stabilitetskontroll og Traction kontroll – hvor blir det av moroa da? Kan vel kobles bort?) og 24.000 for en såkalt velutrustet.

PS!
Hukommelse er noe rart. Jeg var sikker på at jeg nylig hadde skrevet om Slingshot, men var samtidig bombesikker på at det ikke hadde noe med denne saken å gjøre. Så dukket det opp: Felgene til den nye Dodge Challenger er et Mopar-produkt som er døpt Slingshot.