Stil og substans - del 1 - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
img img img img img img
17 bilder i galleri
Stil og substans - del 1

Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2019).

- Innledning

BMW-proporsjoner
Så også hos BMW. For denne X2-en i nydelig Misano-blå drives av nettopp en dieselmotor. Men det er nettopp den blåfargen som først fanger oppmerksomheten. X2 er lav og – tør jeg si det – ganske stilig.

Jeg syns det er litt mye grå plastdetaljer rundt forbi, men proporsjonene er veldig BMW-ske. Jeg liker det.

Selv den omdiskuterte BMW-propellen på C-stolpen har jeg sansen for. Noen ser på det som billig staffasje, men for meg viser det selvtillit. Akkurat som de svenske flaggene på moderne Volvo-modeller. Min søsters kommentar til propellen? «Oi …». Ikke begeistring der i gården, altså.

Satt ved siden av hverandre er det tydelig at disse to bilene er designet med helt forskjellig utgangspunkt. BMW-en skal være en stilig crossover, med lange linjer og mindre fokus på det praktiske.

Volvoen på sin side ser plutselig veldig høy og kantete ut. Men, akkurat som BMW-en ser veldig BMW-sk ut, ser Volvoen veldig Volvosk ut. Det er noe ærlig over de boksete proporsjonene.

For de som husker 40.1-konseptet Volvo avduket for snaut to år siden, er det veldig interessant å se nøyaktig hvor lik produksjonsbilen faktisk ble. Du kan omtrent sette de to ved siden av hverandre, og likevel ikke umiddelbart peke ut hvilken som er konseptet.

Stoff, takk
Jeg åpner døra på BMW-en og ser kjapt at den har stoffseter. Det er sjelden vare i demobiler i denne prisklassen. Men i det øyeblikk stumpen treffer puta, skjønner jeg at det ikke var noen som helst grunn til bekymring.

Hjelpes meg, så gode disse setene er. De er faktisk litt stilig og, syns jeg – men selv etter en hel dag bak rattet, sitter de som et skudd. Skinnseter i X2? Glem det, gå for sportssetene i stoff.

- Men setene i Volvoen er veldig gode de og, da, legger Mari til.

- Ja, naturligvis. Men det er jo en Volvo, vi forventer jo egentlig såpass, svarer jeg.

Delskinnsetene i XC40 gjør ingen skam på et av Volvos historisk sterkeste egenskaper. Men XC40 bringer også med seg et friskt pust inn i Volvo-interiørene: Knallfarge.

Jeg vet ikke om det er et slags 70-talls retro-trekk eller bare et spontant utbrudd fra en interiørdesigner hos Volvo, men knall oransje gulvtepper og dørsider er et «statement» uansett. Jeg digger det.

XC40 låner noen kjerneelementer fra sine storesøsken i 60- og 90-serien, hovedsakelig multimediesystem, instrumentskjerm og ratt, men en ny tankegang i hvordan et bilinteriør skal designes, har gitt dørlommer store nok til å få plass til en laptop, uttagbar søppelbøtte, trådløs lading til mobiltelefonen og plenty rom ellers.

Touch, touch
Et annet redaksjonsmedlem hadde nylig kjørt noen dager med XC60, og lot seg ikke nevneverdig imponere over XC40-en, men med unntak av litt dårlig skjøtearbeid på en interiørlist, har ikke jeg mye å klage over her inne.

Sensus-systemet er som i XC60: Blant de aller beste touch-systemene på markedet. Men det krever litt tilvenning.

- Hvor i all verden er varmesetene hen? lurer Mari på.

- De er nederst på skjermen, her sånn, sier jeg og peker.

- Hæ? Er alt på touchskjermen?

- Ja – det aller, aller meste i hvert fall.

Jeg får ingen respons på det, bare et lite grynt.

BMW-en har hun derimot ingen problemer med å navigere seg rundt i. Hun har tross alt god erfaring fra vår fars X3 (og senere X5). Men at alle knapper og funksjoner er omtrent kliss likt som i den nå syv år gamle X3-en, er litt bekymringsverdig.

Hvor er fremskrittet her? At iDrive-skjermen nå kan brukes som touchskjerm, kan knapt kalles noen fordel, all den tid den er så langt oppå dashbordet at man omtrent må ha orangutang-lemmer for å nå den.

Instrumentene har en slags 3D-effekt jeg ikke har sett tidligere hos BMW, men det stopper for der. Den har i det minste head-up display, som på BMW-vis er skarp og informativ.

Men så er det dette man ikke helt kan sette fingeren på, noe man ikke kan kvantifisere gjennom tall og kalde fakta: Følelsen. BMW-følelsen. Det er noe fundamentalt riktig med sittestilling, operasjonslogikk, materialfølelse. Alt henger sammen på en mer helhetlig måte enn i Volvoen, selv om det kanskje kan oppleves litt gammeldags.

Her scorer X2 høyt.

LES VIDERE:

Innledning

Del 1

Del 2

Testdata

Tekst og foto: Odd Erik Skavold Lystad

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse
logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   


F-F-F-F-Facebook
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: