Fra Bulgaria med en god idé

Hovedproduktet til Sin Cars er R1 modellene.

De finnes både i en GT4 versjon, ren racerbil, med 6,2-liters V8 og spesifikasjoner innenfor rammeverket hele veien.

R1 750 har en 7-liters turbomotor med 755 hk. Her er det noe plug in hybrid i tillegg.

Målene på disse bilene er forresten i nærheten av 483 x 200 x 129 cm og akselavstanden er på 276. Alle har dramatiske saksedører der regien ikke står tilbake for noe av det de italienske superbilene kan by på.

R1 VTX er bygget for å være en ren track day special, mens R1 650 har en litt annen karakter med en motor som har mekanisk kompressor.

V-åtteren i R1 550, har ingen spesialiteter, en ærlig, solid amerikaner med mer enn nok dreiemoment, 650 Nm for bilens 1300 kg. Og selv om det høres beskjedent ut, snakker vi fremdeles om 350 km/t.

Denne serien avsluttes med folke-utgaven, R1 450 som har akkurat så mange hester, men fremdeles skryter på seg 300 km/t og merkbare racing-aner.

Og så har du raringen, S1. Det eneste som er fast her, er at du velger alt.

Det er i realiteten et stort byggesett der du selv peller ut de bitene og de mekanisk/elektriske komponentene du ønsker. Resultatet blir fort seende ut som noe du har skrudd sammen av limtre-elementer fra formet limtre fra Moelven. (Kanskje det er det, jeg har sett Morgans karosserirammer bli bygd av ved derfra.)

Så her har du elmotor mulighet fra 89 til 200 kW motor og 24-48 kWh batteripakke, eller en 310-hesters 2,3-liters eller 365-hesters 3,5-liters bensinmotor. Det finnes sågar en hybridmulighet.

Du velger din egen karosseriform, ditt eget ytelsesnivå, din egen grad av komfort, om du vil ha en bil for bane eller vei – og er du flink, planlegger du det hele slik at det kan oppgraderes i takt med tyngden på sparegrisen.

Men nå stopper ikke SIN-folket her. De tar ansvar også.

Til Genève i fjor hadde de utviklet sin L-City – en slags universal el-plattform som de kunne bygge nesten hva som helst oppå.

I motsetning til mange andre med tilsvarende løsninger bygger de ikke plattformen som en plattform, men som et rørgitter-chassis, som de påstår har fordeler med hensyn til vekt, men spesielt fordi det da er lettere å tilpasse den i både lengde og bredde.

De tar ikke som utgangspunkt at disse greiene skal være autonome, men sier at det skal ikke mye til før de også kan gjøres selvkjørende på det nivå man måtte ønske.

Hva disse folkene hadde tenkt å vise i Genève, og om de ville hatt noe nytt, aner jeg ikke. Men det er alltid gøy å snakke med dem, de tenker litt annerledes.