Røkla mot Norge

LES FØRST: Norge mot røkla

For Opel er det viktig å fortelle at de både har tradisjon for grønne biler, og teknologi som får dem i front når det gjelder lavutslipp.

De har for lengst introdusert ecoFlex-begrepet for sine magreste modeller og er i ferd med å slippe det forholdsvis radikale Ampera-konseptet løs på publikum

En måte å fortelle om dette på, har vært å lage en konkurranse for å finne Europas ”grønneste” sjåfør.

Etter en rekke innledende runder, har finalister fra 20 forskjellige nasjoner vært samlet i København de siste dagene for å kjøre en rekke krevende øvelser. Sent på kvelden fredag kunne endelig vinneren kåres.

Torsdag kjørte vi en rekke treningsruter, uten egentlig helt å føle hva det dreide seg om. Men fredag startet alvoret.

Først en rekke runder med en Insignia. Det skulle kjøres på idealtider, og tidene skulle angis fra depotet av den lokale PR-sjefen fra deltakerens land. Det norske laget startet glimrende med en 8. plass.

Deretter kom noe de kalte City Course, en lang sløyfe med simulerte bysituasjoner, det hele bygget opp på en racerbane rett utenfor Malmø. Der du møtte trafikklys og rundkjøringer og deling i gata, og mye mer.

Her skulle sjåførene får hjelp til å holde tidsfristene av den lokale journalisten, i dette tilfelle undertegnede, som var med i bilen.

Igjen en formidabel laginnsats, her endte Norge på femte. Og den tredje utfordringen var å kjøre en Meriva så langt som mulig på 0,5 liter drivstoff, også med klare krav om en viss fart. Her kom Norge på tredjeplass, med godt under 0,3 l/mil.

Den siste øvelsen var spennende. 20 runder så fort som mulig, men dersom du slapp opp for dine 16 desiliter drivstoff, måtte du i prinsippet bryte.

Det fantes riktignok noen poeng til de som hadde kjørt inn i depotet for tidlig, slik at her var strategi enormt viktig når man skulle ut og kjøre.

Men det gikk ikke an å tenke smart før man fikk vite startrekkefølgen. Den ville bli avgjort av hvilken posisjon man hadde sammenlagt etter tre øvelser.

”Vår” mann hadde et fantastisk poengtall og en startposisjon fra tredje, men det viste seg dessverre at det var noen som hadde et enda mer fantastisk poengtall. Så fantastisk at det slett ikke var mulig.

Hr. Olsen fikk altså startnummer tre. Veldig bra, det aller beste utgangspunktet. Trodde vi alle, inntil alle skulle begynne å kjøre. Da kom det en kontraordre:

Finnene hadde fått 153 poeng, på tross av at alle hadde forstått at tre ganger 50 måtte være max-summen. Så derfor ble det hele regnet ut på nytt, og starten ble utsatt med en time.

20 biler måtte re-kalibreres og veies på nytt for å få like forhold i den avdelingen, så man kan trygt si at dette ikke var den beste oppbyggingen til en spennende avslutning.

Til slutt kom starten. ”Race” kalte de det, på tross av at det dreide seg om økonomikjøring – og race viste det seg å bli.

Nummer en og nummer to hadde under et sekund i tidsforskjell ved mållinje-passeringen! Vi endte derimot i depotet, hadde kjørt for entusiastisk, hadde ikke klart å ta vare på de 1,6 literne og var blitt tomme for bensin en halv runde før mål.

Opel har utvilsomt greid å skape litt oppmerksomhet rundt sin grønne profil, med dette arrangementet.

Men når man opplever at en såpass seriøs konkurranse, det er tross alt skikkelige biler som er de tre første premiene, og man opplever at arrangørene (ikke Opel, men et innleid event-firma overvåket av ADAC, verdens største bilklubb) ikke klarer å legge sammen poengene korrekt, blir det hele litt nedtur.

Men la det være sagt at sluttplasseringen ble hederlig. Blant de ti beste, men siden vi hadde luktet på en av de tre første plassene, endte det med en liten skuffelse.