Alfa 156 2.0 JTS SportWagon

Innledning

Ingen tvil, Alfaen har den spenstigste designen og det frekkeste interiøret, den utvendige linjeføringen er nydelig. Ansiktsløftingen i 2003, med blant annet et sterkere Alfa-preg på grillen, var vellykket.

Mens instrumenteringen er en nytelse når det gjelder formgivning, er den mindre god med hensyn til funksjon. Deler av instrumentene er skjult bak rattet, instrumentklokkene er små, og speedometeret sitter for langt til venstre i forhold til en naturlig siktlinje i kjøreretningen. Plasseringen av knapper og brytere er også noe rotete.

I førersetet har vi følelsen av å sitte vesentlig høyere enn i de to andre konkurrentene, på grunn av lavere vinduslinje. Sittestillingen er ikke optimal, fothvileren kunne vært bredere, hjulhuset stjeler noe plass, samtidig som Alfaen er den eneste av de tre testbilene hvor undertegnede må ha førersetet i bakerste posisjon. Sidestøtten i ryggen er akseptabel, mens sitteputene er noe korte til å gi fullgod lårstøtte. Knappene for setevarme og den elektriske korsryggstøtten sitter godt gjemt i underkant av førersetet. Bagasjerommet er noe mindre enn hos konkurrentene, både i lengde og volum. Derimot har Alfaen den beste benplassen i baksetet. Chassiset takler ujevnt underlag på en behagelig måte, men komforten lider en smule under at dekkene er smalere enn på de to konkurrentene, og dermed “faller den nedi noen flere av ujevnhetene. Ved aktiv svingkjøring krenger bilen en del, og selv om styringen er presis makter ikke Alfaen å gi oss det samme inntrykket av godt balanserte kjøreegenskaper som de to andre testbilene. Men til tross for smalere dekk, hjulstøyen er en ulempe. Støymålingene på normal asfalt, slik de fremgår av tabellen, viser merkbart høyere verdier i alle tre disipliner. Enda mer sjenerende er støyen på grovere og piggslitt asfalt. En lyd som derimot ikke er sjenerende, er den gromme motorlyden. Den direkteinnsprøytede JTS-motoren har fint drag og den raskeste akselerasjonen på papiret. I praksis klarte vi absolutt ikke å kopiere fabrikkens null-til-hundre-tall, men vi oppnådde måleresultater som ligger på samme nivå som de to konkurrentene.

Standardutstyret ligger også på nivå med konkurrentene, men på enkelte detaljer virker løsningene billigere enn i de to andre testbilene. For eksempel er det bare enkle dørlister der de andre har doble, og utvendig er det ingen beskyttelseslister, slik at bilen er utsatt for “shopping-bulker”. Et annet punkt hvor vi kan si at form har gått foran funksjon, er at bilen ikke er konstruert for bruk av skiboks. Bakluka er hengslet så langt inne på taket, at en takboks av normal lengde vil hindre full åpning av bakluka. Lengre gjenstander, som ski, kan føres gjennom et hull i bakseteryggen.

FØRERPLASS = 7
Førermiljø og instrumenter vinner på design, ikke på funksjon. Ikke optimal sittekomfort i førersetet.

PLASS = 7
Kortest utvendig, og tilsvarende beskjeden lengde i bagasjerom. Minst bagasjevolum.

KOMFORT = 7
Kjørekomforten lider under støynivået. Krenger mer enn konkurrentene.

KJØREEGENSKAPER = 8
Ikke så balansert i unnamanøver. Ganske presis styring.

YTELSER OG FORBRUK = 9
Lettest bil og god akselerasjon. Forbruk midt på treet.

SIKKERHET = 8
Seks kollisjonsputer som seg hør og bør i dag. Ikke NCAPtestet.

PRIS OG UTSTYR = 10
Desidert lavest pris. ESP er standard sammen med denne motoren.

LES VIDERE:
- Audi A4
- Volvo V50
- Konklusjon
- Priser og tekniske data