For folk flest

Først publisert i Bil 12-2011.

Ferskingen Hyundai i40 møter en veletablert Mazda-modell til dyst denne gang.

Bortsett fra at begge er rommelige stasjonsvogner som er velegnet som både firmabiler og familiebiler, er det ikke mange klare likhetstrekk mellom våre to duellanter.

Ikke engang at begge er asiater kan egentlig trekkes fram. Hyundai i40 er nemlig utviklet og designet i konsernets europeiske senter i tyske Rüsselsheim, for å få et resultat som faller i smak i vår verdensdel.

Blant de få fellesnevnerne finner vi at begge har forhjulsdrift og at de har omtrent samme motoreffekt. Med henholdsvis 136 og 129 hester har bilene tilstrekkelig akselerasjon og trekkevne selv om du ofte laster bilen full, samtidig som motorene er snille nok til å holde avgiftene på et moderat nivå.

Sagt med andre ord, det er god balanse mellom bruksverdi og fornuft. Dette understreker at vi har å gjøre med ujålete biler som dekker et transportbehov for folk flest.

Egentlig hadde vi planlagt å ha med en tredje bil i testen, den andre hovedkonkurrenten som Hyundai har pekt ut ved siden av Mazda6, nemlig Toyota Avensis. På det tidspunktet testen ble kjørt hadde Toyota allerede vist en ny utgave av Avensis på Frankfurt-utstillingen. Derfor valgte vi bort en utgående modell, og kommer tilbake med den oppgraderte Avensis i en annen sammenheng senere.

Hyundai i40 er merkets første store stasjonsvogn, og kan bli en inngangsbillett til større salgsvolumer på firmabilmarkedet. Både utvendig og innvendig design kjennetegnes av friske og dristige linjer.

Førermiljøet utmerker seg med en moderne «cockpit»-løsning, som i større grad enn i den mer tradisjonelle Mazda6 er bygget rundt føreren.

Takket være noe større akselavstand er benplassen i baksetet en av detaljene som går i favør av i40 – målebåndet viser 4 cm mer når førersetet står i normalposisjon. I praksis får man ikke gjort seg nytte av denne fordelen i særlig grad, for det er trangere for føttene under forsetene.

Mindre praktisk

En detalj som skiller de to bilene når det gjelder utnyttelsen av bagasjerommet, er at mens det blir flatt gulv i Mazda6 når bakseteryggen legges ned, legger ryggen i i40 seg i ”oppoverbakke” oppå baksetets sittepute.

Motoren er en moderne konstruksjon med en halvliter mindre slagvolum enn hos den japanske rivalen. I akselerasjonsøvelsene ligger den i praksis likt med Mazda6, bortsett fra under mellomakselerasjon fra 70 til 100 i femtegir, hvor den viser langt friskere tendenser takket være en girutveksling som er godt tilpasset norske fartsgrenser.

Mangler det lille

Hyundai har utviklet et chassis som absolutt er dugelig, i40 kjører helt tilfredsstillende. Den når likevel ikke helt opp til Mazdas nivå. Styringen er ikke like presis og hjulopphenget jobber ikke fullt så harmonisk. Spesielt på grusvei og andre dårlige underlag overføres slag og vibrasjoner i ubehagelig grad til karosseriet og rattet.

På vanlig landevei er det en viss forskjell i dynamisk følelse mellom i40 og Mazda6, kjøreegenskapene ligger med andre ord mer i komfortabel enn sportslig retning hos Hyundai.

LES VIDERE:
- Del 2
- Konklusjon
- Testvurdering og poeng Hyundai i40
- Testvurdering og poeng Mazda6