Honda Accord 2.0 Sport Tourer

Først publisert i BIL 7 - 2003.

Den er lang og smekker, og mer provoserende enn vi er vant til fra Hondas mellomklassebiler – ikke siden første generasjon Aerodeck har vi sett så smekre Accord-linjer. Spesielt den bakre sideruten bidrar til Tourers smekre linjeføring og er med på å forsterke inntrykket av Tourers lengde. Det er ingen småbil vi har med å gjøre. Accord Tourer er 5 cm lengre enn Mazda6 og Toyota Avensis, men 5,5 cm kortere enn Mondeo stasjonsvogn og like lang som C5 Break.

Dette er en rommelig stasjonsvogn. Bagasjerommet er med 115 cm lengde et av de lengste i klassen, og når du legger ned baksetet får du 180 cm langt bagasjerom. Bakseteløsningen er meget enkel i bruk, men krever litt kraft. Når du vipper fram seteryggen klapper hodestøttene ned og en gassdemper vipper frem sitteputen slik at den står på høykant bak forsetene. Enklere kan det knapt gjøres, men hele operasjonen krever en fast og hard hånd for å få mekanismen til å virke.

Med en 175 cm lang sjåfør ved rattet er det 71 cm avstand mellom for- og bakseterygg, det er litt mindre enn i de tidligere nevnte konkurrenter, men prisen du må betale for det ekstra lange bagasjerommet. Med forsetet i bakerste posisjon er det lite benplass igjen, men en voksen kan fortsatt skvises inn. Kupeen er litt smalere enn gjennomsnittet blant de nevnte konkurrentene og på nivå med Avensis.

Intim og praktisk førerplass
Fra førersetet oppleves Accords førerplass som intim. Instrumentene er store og lettleste og alle betjeninger er oversiktlig plassert og logiske i bruk. Det store tekstvinduet gir informasjon om både bruken av radioen og klimaanlegget. Det automatiske klimaanlegget har separat temperaturregulering for høyre og venstre side. Både radioen og klimaanlegget er enkle i bruk og lydanlegget er blant de bedre originale og har radio med god RDSfunksjon. Førerplassen har tilstrekkelig smårom til at du får stuet unna småting du har med på tur, og mellom setene er det to koppholdere.

Plassforholdene foran er gode og med både høyde- og lengderegulering av rattet, samt høyderegulering av førersetet er det lett å finne en god sitte- og kjørestilling. Venstrefoten har en god fothviler å støtte seg på, de rommelige setene gir god komfort, samtidig som de gir god støtte sideveis både for lår og rygg. Den regulerbare korsryggstøtten fungerer også godt.

Med forrige generasjon Accord viste Honda at de hadde forstått at de i denne klassen må satse på den tunge og litt gedigne kvalitetsfølelsen for å kunne hevde seg i konkurransen mot de tyske merkene. Den følelsen har den nye modellen også – både i design og materialvalg. Likevel oppleves Accorden som en lett og hendig bil å håndtere, og kan lett forveksles med en kompaktklassebil på dette området. Dens 1550 kg egenvekt merker du svært lite til.

Forover er sikten god,men du sitter fortsatt lavt – som vanlig i Hondaer – og er du kortvokst skal du helst løfte setet litt for å ha oversikt forover. Bakover er det dårligere med oversikten, den høye midjelinjen og de lave vinduene gjør at hekken blir uoversiktlig høy.

Sprek toliter
Tolitersmotoren er en kvikk og arbeidsvillig kamerat. Den har Hondas VTEC-system som både regulerer ventiltidene og ventilløftet. Effekten er 155 hk og moderat, og denne motoren har ikke de samme karakteristiske overgangene mellom de ulike ventilinnstillingene som for eksempel i S 2000-motoren med 240 hk. Accordmotoren leverer med en forutsigbar og progressiv effektøkning og med skikkelig snert i frasparket om du holder turtellernåla over 5000-merket. Rødmerket starter ikke før tett oppunder 7000-merket, og motoren trives utmerket på høyt turtall. Samtidig er den også trekkvillig og smidig på lave turtall. Kombinert med et lett og presist gearskift, og en utveksling som både ivaretar trekkraften og ønsket om moderat bensinforbruk, er dette en meget effektiv drivlinje og med akkurat så sportslig karakter at den matcher Accordens kjøreegenskaper.

Vår testbil er en Sport, det betyr at den har litt fastere fjæring og demping enn Comfort som er basismodellen. Presis og kontant styring,med god styrefølelse sørger for at du har god kontakt med både forhjul og vei, noe som gjør dette til en bil for svingopplevelser. Den er utrolig nær Mazda6 når det gjelder karakter på dette området. Det gjelder for så vidt også i unnamanøveren, hvor Accorden styrer meget godt, men blir litt løs bak og har lett for å bryte ut i overstyring.

Ved normal svingkjøring er det understyringen som tar kommandoen, men den tåler mye før den gjør seg gjeldende, og Accord markerer seg som en av de mest sportslige stasjonsvognene i klassen. Dekkutrustningen følger normalen og er 205/55VR16 på vår bil.På sporete vei er det antydning til vandring, men ikke så mye at det er problematisk. Men nok til at en bør være forsiktig ved valg av dekk, spesielt med tanke på rettskuldrede vinterdekk.

Stabilitetskontroll er først tilgjengelig i kombinasjon med 2,4-liters motor, men burde vært standard helt fra bunnen av. Overstyringen i unnamanøveren ville da vært korrigert og sikkerheten blitt bedre. Bortsett fra at den ikke har stabilitetskontroll, er alt sikkerhetsutstyret på plass, men noen endelig dom over sikkerheten får vi ikke før resultatene fra kollisjonstestene foreligger. Ut over dette har Accord Sport Tourer et høyt og praktisk utstyrsnivå, og Honda har lagt mer vekt på detaljer enn tidligere. Kraftige krommede dørhåndtak, blinklys i speilene, materialvalget i interiøret og den praktiske bakseteløsningen er sammen med sportslige kjøreegenskaper og arbeidsvillig motor med på å gjøre dette til en meget attraktiv utfordrer til de europeiske konkurrentene og en bil som står seg meget godt i sammenligning med sine japanske konkurrenter.

- Tekniske data for testbilen