Honda Accord 2.2R

Innledning

Med R som i Racing på bakluken skal du ikke være i tvil om at Honda mener alvor. Denne bilen er den mest sportslige av våre seks testbiler. Rekkefireren med 2,2 liter sylindervolum gir 7 hk mer enn Mondeos V-sekser, og har Hondas VTEC-system som varierte ventilløft og antall ventiler i bruk avhengig av turtall og belastning. Det gir en motor som har god trekkraft på lave turtall, samtidig som den gir høy effekt når den skremmes opp i turtallsområdet rundt 7000 o/min. Først ved 7500 omdreininger begynner turtellerens røde felt, og ikke før 8000 sier turtallsperren stopp. Denne motoren bare ber om juling, og den tåler det.

Vår testbil er den samme som vi kjørte i fjor sommer, og jeg kan love at den har fått litt juling siden den gang. Det synes bare ikke, og det merkes ikke verken på motor eller hjuloppheng. Samme erfaring har de som har kjørt Civic som løpsbil, enklere bil å stille til start med finnes ikke. Som du ser av rundetiden på Rudskogen, stiller Accorden i en klasse for seg selv og blir bare slått av Impreza som både har høyere effekt, kraftigere dreiemoment og lavere vekt. En bil som Mondeo ST200 blir sedat i forhold til Accorden. Den føles lekende lett, og har en hyperfølsom styring og en respons som går utenpå de andre bilene i testen. Den er derfor litt mer nervøs, og krever litt tilvenning før du har funnet ut av styrefølsomheten.

Sten Erik satte en god tid på banen, men var ikke imponert over kjøreegenskapene. – Ikke veldig imponert over kjøreegenskapene til Honda å være, som det sto i notatene hans. Motoren stortrivdes han derimot med, og hylet fra rekkefireren har da også racingpreg. 7500 omdreininger og fullt løft på ventilene sørger for en lydkulisse som er en racerbil verdig. Det kan bli litt masete, men Honda-motoren er sterk også på lave turtall, og fra 40 til 100 i tredjegear kjører den fra ST200. I femtegearet er den nesten to sekunder raskere enn Mondeoen fra 70 til 100 km/t. En relativt kort utveksling sørger for at turtallet er litt høyere enn normalt, men uten at det blir slitsomt ved norske hastigheter. Sammenlignet med Mondeoen oppleves Accorden likevel som litt stressende, noe som skyldes den dominerende støyen fra hjulene. 45-profil dekk gir ikke mye støt- eller vibrasjonsdemping og spesielt på grov asfalt er det mye lyd i denne bilen. Fjæringskomforten er ikke på samme nivå som ST200, men det tar den igjen når det gjelder håndterlighet og kjøreegenskaper. Accord 2.2R er en minimalistisk bil og det er ikke noe overflødig. Sportssetene er enkle, men du verden så komfortable og effektive. Her slipper du å tenke på at du må holde deg fast, og i stedet bruke kreftene og konsentrasjonen på å ratte.

Utstyrsnivået er ikke direkte dårlig, og Xenonlys er for eksempel standard. Klimaanlegg må du derimot ettermontere, og elektriske vindusheiser på bakdørene, hodestøtter på baksetet og sidekollisjonsputer er detaljer Honda gjerne kunne levert som standardutstyr til denne prisen. Accorden er nemlig – til tross for racingkarakteren – en fullverdig familiebil når det gjelder plass til både passasjerer og bagasje. Har du Nürburgring eller banekjøring her hjemme som lidenskap og skal kombinere det med en familiebil, er dette riktig bil. Dette er en ekte racerbil.

LES VIDERE:
- Subaru Impreza
- Alfa 156- Seat Toledo
- Ford Mondeo
- Saab 9-3
- Konklusjon
- Priser og tekniske data