Satser lett i tyngste klasse

Det er egentlig utrolig mange biler Ginetta presenterer på hjemmesidene sine. Ikke minst Akula som nå bygges opp som bane-inspirert landeveisbil med V-åtter de bygger selv.

Ginetta har aner som går helt tilbake til 1958 da de fire brødrene Walklett bestemte seg for å bygge biler.

De bygde det opp til en glimrende forretning, med biler som satte spor etter seg på landeveien og ikke minst i engelsk klubb- og baneliv.

Da de solgte ut i 1989 kunne de trekke seg tilbake i komfort og med god samvittighet. Men de som kjøpte bedriften, klarte å kjøre det nesten helt i grøfta, til Lawrence Tomlinson kom og overtok vraket i 2005.

Mange jern i ilden

Sakte og målbevisst har han bygget det opp igjen. Han har LMP-biler som gjør seg bemerket (han gjør det selv også, forresten – han vant i sin tid GT2-klassen på Le Mans), han har rene sportsbiler, han har klubb-biler, han bygger blant annet en lukket banebil for dem mellom 14 og 17 år, og han har blåst liv i den gamle G10 som debuterte på racerbilutstillingen i London i 1965.

Ginettas utrolige superbil

Og så har han Akula som ble vist som konsept for fem år siden, men som nå er fullmoden. 

Siden det er 20 år siden Tomlinson overtok, skal denne bilen bare bygges i 20 eksemplarer – til 275.000 pund.

Dette er en bil avledet fra deres G61 LMP1-racer, og minst like mye ny vindtunnelinnsats som den gamle hadde fått.

Flat under hjelper på luftmotstanden, men hver eneste centimeter på overflaten inneholder et eller annet aerodynamisk trick, splitter, luftstrømledere, svær diffuser bak – der det hele dreier seg om å legge på marktrykk.

Masse aerodynamikk

Karbonfiber monocoque, selvfølgelig, og til hjelperammene foran og bak, men bøylen er i stål, og øker bilens stivhet ytterligere.

Parallellogram med pushrods foran og bak med elektroniske dempere og justerbare krengningsdempere i begge ender. Den kan med andre ord settes opp for en skikkelig klubbdag også, selv om du sikkert ville ha valgt en midt på treet spesifikasjon for landeveien.

Vekten er nede på 1190 kg – noe av den kommer sikkert fra solide 360 mm skiver – riktignok bremset opp av keramikk-komponenter.

Motoren ligger omtrent midt i bilen. Den er en egen konstruksjon. V8 blokken er av aluminium mens ventilavdelingen er bygget i titan. 6,4 literen puster uten hjelp og yter 600 bhp ved 7000 omdreininger og 670 Nm ved 5100.

Derfra føres det hele via en seks trinns manuell, eller en syv trinns automat, til en elektronisk diff og bakhjulene.

For å kjekke seg litt gjør den 100 på 2,9 sekunder.

Interiøret er ren racerbil, men det ser ut som passasjeren kan ha det ganske komfortabelt.

Og hvis du syns dette er i meste laget, har de altså også G40 Junior Evo. 1,8 liter, 100 hk og 850 kg.