Perfeksjonistene i Valdres

Bak den store kjøreporten inn til far Per og sønn Richard Listerud Hanssons verksted ligger ikke verktøyet spredd utover, ei heller flyter det av deler, skruer og klips. Nei, alt har faste plasser oppe under taket, verktøyet på bøyler og smådeler i glass skrudd fast slik at innholdet lett ses fra undersiden. Og oljeflasker, smøremidler og spraybokser står oppmarsjert som om de har vært på kurs i kongens garde.

Og gulvet? Ja, det ser ut til å kunne konkurrere med renheten i et hvilket som helst anerkjent laboratorium. Men så er også de 220 kvadratmeterne nærmest som et laboratorium å regne. Et bil-laboratorium, reist for hygge og entusiastglede rundt 25 år tilbake i tid.

Når noen stikker innom, og det skjer ikke sjelden, henvises de til stoler hjemmelagd av oljefat, lekkert lakkert og dekorert med kjente navn fra oljeindustrien.

Flotteste replika

Det var her Richard, nå 42, med vinkelsliper, sveiseutstyr og mer pågangsmot enn de fleste besitter, skapte det som trolig er landets flotteste replika av Ari Vatanens Escort RS 1800 fra 1980, året da finnen debut-vant Acropolis Rally med David Richards som co-driver. Året etter hentet de to hjem WRC-tittelen sammenlagt.

Den hvite Rothmans-Forden med de karakteristiske stripene er kjent langt utenfor Valdres, utstilt som den er flere steder i Norge inkludert store mønstringer som Oslo Motor Show i 2022, Stjørdal Motorshow i 2023, Autopia i Stavanger i 2024 og gigantarrangementet Elmia i Jönköping denne påsken.

Men at det gikk med 3000 byggetimer på bilen hvorav 350 timer bare til lakkarbeidet har få fått med seg. Regn på timene, det blir halvannet år på fulltid for å skape en replika slik perfeksjonisten Richard ville ha den.

Alt endret

– Ja, den er bygd fra bunnen av. Egentlig skulle jeg kjøpe en Opel, men en kamerat som er Ford-mann fant i 2009 en 1977 Escort 1600 Sport annonsert i Halden. Jeg dro dit, så på bilen som var i drift og EU-godkjent - og kjøpte den. Kjørte i et par år og skulle så bare fjerne understellsmassen og ta noen rustflekker. Deretter tok det litt av. 

– I England får man kjøpt alt som er av deler til denne versjonen av Escort. Så alt fra torpedoveggen og framover er nytt, gulvet, kanaler, dørplater, bakplater. Det meste av stålet i bilen er skiftet ut, med litt assistanse fra far og broren min som er biloppretter.

– Bror driver Meca-verksted på Fagernes med åtte ansatte. Så det er nok av kompetanse i familien når behovet melder seg.

– Den ser ut som en løpsbil. Er den det?

Ikke noe råskinn

– På ingen måte, men heller ikke noe ved bilen er originalt. Da jeg bygde den kjørte WRC med helbur, og jeg ville heller ikke ha halvbur, så da ble det standardløsning med seter både foran og bak. Svein Kristiansen bygde motoren, girkassen er ei Quaife-kasse jeg har satt sammen selv og bakakselen fra Atlas.

– Og hvor mye motoreffekt fikk du ut av alt arbeidet?

– Den er målt til 167,7 hk! Det gå greit nok, den er ikke noe råskinn.

– Lakkeringen må du beskrive nøyere?

Lakk, ikke folie

– Litt tilfeldig ble den slik. Utformingen er som jeg opprinnelig hadde tenkt, bare i utgangspunktet utført i folie. Men en kveld under et paraglidertreff oppe i Vang diskuterte jeg folieringen med en kompis, Micha Achim Marshall i Marshall Valdres. Micha mente jeg ikke måte finne på å foliere. Det gå ikke an, sa han. Ser billig ut. Du må lakkere.

– Og slik ble det.

Det er her far Per Hansson bryter inn: – Alt er lakk, veit du. Absolutt alt. Også de små Castrol-merkene nede på frontspoileren er lakkert på. Kun startnummeret er klistremerke.

– Kjører du mye med den?

– Nei, kjørte til Escort-treff på Våler-banen i sommer, og det er den lengste turen jeg har hatt med den. Men jeg kjørte ikke på banen.

– Og den kjøres ikke på grusveier og ikke i regnvær, legger faren til.

Richard fortsetter: – Skal man på motorshow er det jo kjekt at det ser bra ut, så derfor blir det transport på lukket henger. Kjører man mye blir det støv og drit overalt.

– Og nå vil mange kjøpe bilen?

Til salgs for én million

– Noen forespørsler har kommet. En fikk til svar at jeg skulle ha en million, så det ble ingen handel. Og det er det jeg vil ha. Om bilen er verd det får andre avgjøre, men om jeg får millionen så selger jeg Forden.

– Og da bygger du en ny?

– Tja, det er jo mulig det.

Richard, som bor i Drammen og pendler til hjemkommunen hvor han arbeider i ambulansetjenesten etter først å ha utdannet seg til billakkerer på Elverum og senere jobbet flere år i Forsvaret, trekker på det.

Mangler ikke prosjekter

Ikke det at pågangsmot eller prosjekter mangler. For lengre bak i lokalet står en Ford Fiesta av første generasjon som etter alderen å dømme, den nærmer seg raskt 50 år, ser ut til å være i bra stand.

– Er Fiestaen et prosjekt?

– Det var som bruksveteran jeg kjøpte den for Ari Vatanen kjørte Fiesta i Rally Monte Carlo noen år før han fortsatte i Escort. Hadde jo vært moro og bygd en replika av den også. 

– Det kan du vel?

– Ja, det kan jeg jo, ler Richard, men er rask med å legge til: – Må bare bli ferdig med noen andre prosjekter først.

Gammel sliter fra Televerket

– Oppe i bygningen ved siden av står det en 1982 Ford Transit. En gammel Televerket-bil som har vært brannbil her i bygda. Kjøpt for 3500 kroner. Den er pent behandlet, lite rust og i god stand. Så den er neste prosjekt.

– Vi skal ha den som firmabil, som vi bare kan slenge verktøy og utstyr inn.

– Men blir den ikke for fin til det?

– Ja, det er jo problemet. Den kommer til å bli det.

Faren, som har sittet stille ganske lenge nå, er igjen innpå.

Bertone-Volvoen

– Så må du ikke glemme at i 1995 kjøpte jeg en Volvo 262 C, Bertone-bil med byggenummer 33 av 5522 eksemplarer som jeg gjorte noe på og som Richard fortsatte med. Men her er det mye jobb igjen.

De to viser vei gjennom lakkboksen i etasjen over, forbi den nevnte Televerks-Forden til «roterommet» hvor det karakteristiske taket på restene av en 262 C skimtes, de to forskjermene henger vakkert som dekor på veggen over panseret og et par dører, mens resten befinner seg i kasser.

– Er du født med smørefett under neglene?

– Det har vært motor og bil fra oppveksten og ligger til familien. Richard var ikke mer enn 8 – 10 år da han begynte å bygge noe på fire hjul med motor, sier Per.

Far til Richard Listerud Hansson gikk i mekanikerlære i Sandnes, bygde senere opp et verksted og har jobbet med bil hele livet. Bestefaren var smed og reparerte landbruksmaskiner og oldefaren var også smed, men jobbet på bilverksted på 1930-tallet.

Et langt liv med bil

Et langt liv under og oppi ulike kjøretøyer hvorav 30 år med tungbil har ikke drept fars glede med å skru. For på to bukker ved siden av Fiestaen står en strøken 1966 Volvo Amazon med L-skilt. L var kjennetegnet på biler fra Stavanger amt, senere Rogaland, fra 1913 til 1971.

– I ungdommen jobber jeg hos Volvo på Leira. Da var det Amazon som gjaldt. Der kappet jeg og en kompis to biler, 1964- og en 1965-modell, hvor den ene var skadet foran og den andre bak - og sveiset dem sammen til en. Det ble en veldig fin bil da den var ferdig. Når man driver verksted blir det lite med tid til hobbyprosjekter. En har rett og slett lyst til å gjøre noe annet på fritiden. Men når man trekker på årene og ser tilbake på ungdomstiden, så dukker Amazon opp igjen.

Fra B18 til B20

– Så nå bytter jeg motor i Amazonen. B18-motoren skal ut og erstattes av en litt oppskremt B20. Ikke noe voldsomme greier. Blir litt grommere lyd. Bygger motoren selv. Har konvertert topplokket og satt inn hardmetall ventilseter slik at jeg kan kjøre på blyfri bensin og være klar til å trekke campingvogn til årets landstreff i Amazon-klubben nordpå.

– Hvor mye effekt får du ut av den da?

Per Hansson tenker seg om.

– 135-140 hk.

– Med fare for å ødelegge den gode stemningen, hva er holdningen til elektrifisert mobilitet?

Her er det senior som umiddelbart tar ordet.

Ingen doble Webere i en elbil

– De er helt sikkert greie å kjøre med fra A til B, men du kan jo ikke åpne panseret og se at det sitter doble Webere der. De gamle bilene kan man tross alt gjøre noe med. Ting endrer seg, men trolig kommer fossilbilene til å holde seg i verdi i lang tid framover. Spørs bare om man får kjøpt bensin i framtiden, undrer Per Hansson, som innrømmer at det ikke er så greit å skru på moderne biler uten å være datateknikker og at fremtidens entusiaster kanskje blir de som kan restaurere batterier og elektronikk

Når Richard Listerud Hansson pendler til og fra Valdres skjer det slett ikke i noe fancy, men gjerne med en VW Caddy om ikke været tillater å kjøre sykkel. Tre står stallet opp, den eldste en BSA A65 Thunderbolt, mens Suzukien, en GSX 1100 ES sto på Oslo Motor Show sist høst.

Listen over eierskap opp gjennom årene er derimot lang og teller - tillegg til de fem nevnte bilene og tre tohjulinger, 15 biler og tre mopeder.

Brygget øl

På ei hylle blant pokaler og heder som folkets favoritt i 2022 på Valdres Motorshow, står også noen uåpnede ølflasker med etiketter som Bærums piss, Fanteri og Bleikfis, alt produsert av Valdresplask.

– Joda, jeg har laget en god del øl, men det ble vanskelig å fortsette med i leilighet i Drammen.

– Må jo ha noe å drive med. 

Avslutningsvis en helt treffende replikk fra petimeteret i Valdres.