Tesla – mye mer enn bil

Jeg er ikke veldig glad i Tesla som bil, en Lotus Elise som veier 400 kg mer enn den skulle, har jeg egentlig aldri forstått poenget med.

Jeg er heller ikke sikker på at de har rett i at dersom Nikola Tesla hadde sett bilen deres, hadde han nikket anerkjennende – eller hva det er det står på Teslas hjemmeside.

Men det skal de ha, at de har funnet en av de ukjente store å oppkalle bilen sin etter. Det eneste som er litt ugreit med gamle Tesla – og det må svenskene ta ansvaret for – er at han aldri fikk Nobelprisen i fysikk. For denne mannen har gjort mer enn mange av de som oppnådde den æren.

Derimot fikk han i 1917 Edison Medaljen – virkelig en prestisje-heder i USA.

Dette var egentlig ganske paradoksalt, fordi han røyk skikkelig i tottene på sin Thomas Edison da de jobbet sammen. Edison foretrakk likestrøm, men Tesla hadde oppfunnet en vekselstrømmotor, og da var selvfølgelig vekselstrøm det mest effektive.

Det er for å minnes ham som den første mannen som bygde vekselstrøm-kraftverk og klarte å flytte vekselstrømmen derfra, at det står to statuer av ham, på hver sin side av Niagara.

700 patenter tok han ut i løpet av sin tid, de fleste var svært sentrale.

Elektromagnetisme var sentrale temaer, han drev med radio før Marconi, han viste en radiostyrt båt til den amerikanske marinen fordi han trodde de ville synes det var interessant med en radiostyrt torpedo – det var imidlertid litt for radikalt for admiralene.

Han var født etnisk serber i det vi i dag ville kalt Kroatia, men som den gang var en del av Østerrike-Ungarn. 1856 var fødselsåret.

Han jobbet med telefon og telegraf i Budapest før han kom til et av Edisons firmaer i Paris i begynnelsen av 80-årene. Derfra var ikke veien lang over Atlanteren til jobber hos den store amerikanske oppfinneren.

Edison var minst like eksentrisk som hans gode venn Henry Ford, og historien går på at han tilbød Tesla 50.000 dollar for å forbedre Edisons ineffektive likestrøm-generatorer og -motorer.

Da han ba om oppgjøret etter å ha gjort akkurat det, svarte Edison at ”Tesla, du forstår ikke vår amerikanske humor”. Summen tilsvarer over en million dollars i dag.

Tesla tjente 18 dollar uken på den tiden, og da Edison også sa nei til et pålegg til 25 dollar i uken, sa Tesla opp.

Han fikk sin hevn da Edison og George Westinghouse sloss så begge holdt på å gå konk. Da jobbet Westinghouse med vekselstrøm og Edison (som ikke bare var like sær, men også like sta som Ford) drev fremdeles med sin evinnelige likestrøm.

Westinghouse betalte på den tiden masse lisenser for å bruke Tesla-patenter, og Tesla droppet lisenskravene sine for at Westinghouse skulle banke Edison. Ingen konka, men vekselstrøm var satt på kartet.

Tesla ble etterhånden ”den gale vitenskapsmannen”, holdt seg mer og mer for seg selv og døde ganske glemt og nesten uten penger i 1943.

Men han er hentet skikkelig frem fra glemselen igjen – Teslamuseet har i tillegg til hans aske i en forgylt globe, mer enn 160.000 originale dokumenter, mer enn 2000 bøker og journaler, rundt 1200 tekniske utstillingsgjenstander, langt mer enn 1500 fotografier og i hvert fall 1000 originale tegninger og skisser.

I 1931, da han fylte 75, var han på forsiden av Time Magazine, og i 1997 nevnte de ham blant Århundredets 100 mest betydningsfulle personer.

Hjemme i Serbia finnes han på 100 dinar-seddelen, det største kraftverket i landet er oppkalt etter ham, og når du lander i Beograd, kommer du ned på Nikola Tesla Airport.

Men også amerikanerne husker ham. Han fikk ansiktet sitt på et frimerke der for 30 år siden, og et hjørne av Bryant Parken i New York heter Nikola Tesla Corner, etter den rare gamle mannen som pleide å mate duene hans.

La meg si – jeg har i hvert fall masse respekt for mannen de oppkalt denne bilen etter.

SE VIDEO OM NIKOLA TESLA PÅ YOUTUBE