I hodet mitt har Wrangler eksistert i all evighet. Et skikkelig amerikansk offroad-ikon, og her snakker vi virkelig hardcore.

Det siste er nok riktig, men det første er helt feil. Den første Wrangler kom faktisk i 1986 – det er bare så vidt den har rukket å bli veteran.

Etter det har vi hatt noen forskjellige modeller, vi er vel på fjerde generasjon nå – den som vi skal kjøre i Østerrike kommende dager. 

Den eneste nedturen jeg kan huske er fra den perioden Chrysler fremdeles var store på konseptmodeller – og viste en elektriske Wrangler (riktignok med rekkeviddeforlenger på bensin). Det må ha vært i 2008, men heldigvis sørget Fiat for å oppløse Chryslers elektrisk-bil divisjonen så snart de fikk noe som helst å si der. Og hele prosjektet ble skrotet.

Ellers har Wrangler hele tiden vært den Jeepen man ikke tøvet med. Her har vi (fremdeles regner jeg med) en frontrute som lett kan fjernes, et kanvas-tak som lett kan forvises, og dører (to er det kuleste, selv om den også finnes som firedørs) som ikke en gang krever IKEA-kunnskaper for å bli satt igjen hjemme.

Denne bilen kan bli akkurat så mager du ønsker.

Les mer i vår forhåndsomtale av ny Wrangler

I hvert fall regner jeg med at 2018-modellen også er slik. Og at det er begrenset hva den kan varte opp med på landeveien, men forholdsvis ubegrenset hva den kan by på i terrenget.

Vi har i hvert fall fått klar beskjed om å ta med skikkelige sko – slikt er lovende.

Jeg lurer på mye, men det er sannsynlig at du lurer på ting jeg ikke lurer på. I så fall kan du hjelpe meg til å virke smart ved å formidle dine spørsmål via denne linken. Jeg skal gjøre hva jeg kan for å få svar på dem.