Bugatti : Bugattis Corona Speciale - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
img img img img img img
37 bilder i galleri
Bugattis Corona Speciale
Bugatti har gitt oss detaljer på en ny fantastisk fantasibil. Et godt eksempel på hva man bruke pandemier til.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2020).

Twitter RSS
bsgif

Det har de siste ukene ligget ute ganske mange bilder av noe sterkt kamuflert, men som åpenbart var en Bugatti, kjørende rundt på Paul Richard-banen.

Mange tolket dette håpefullt som at Bugatti endelig var på vei tilbake til racerbanen. Kanskje med biler basert på den nye hyperbil-oppskriften til Le Mans.

Det ville i så fall være på tide. Siste gang verden så Bugatti-blå på en racerbane var til det franske Grand Prix i 1956. Men type 251 var en flau affære, den brøt etter 18 runder.

Nå er kamuflasjen borte og bilens detaljer presentert.

Og jeg raser gjennom teksten i forbindelse med den flunkende nye Bugatti Bolide for å finne ut hvorfor.

Det står, appetittvekkende, at den gjør Nürburgring på 5.23.1 og Le Mans på 3.07.1 – men litt finlesing avslører at det må være simuleringer. Og det står også at den oppfyller alle FIAs sikkerhetskrav, men ikke mer.

Med andre ord, den ville fått lov til å kjøre løp, men ingen vet hvilke.

Men så ser jeg et slags stikkord:

«Hvis vi snakker om teknologi og organisasjon er dette et av de aller mest ambisiøse prosjektene i hele min karriere», sier Frank Götzke. Det er han som er teknisk ansvarlig for denne bilen. Han har tidligere vært sentral både på Veyron 16.4 og på Chiron 2.

Og så føyes det til at på bare åtte måneder skapte han en fullstendig ny bil rundt den kjente W16 4x4 drivlinjen som også ble skikkelig endret for dette prosjektet.

Åtte måneder!

Da er vi tilbake til februar/mars. 

Hva skjedde da?

Vi begynte å få en anelse av hva som ville komme. En verden som skulle stoppe opp en stund, hjemmekontor, helt ny organisering av arbeidsplassene.

«Hei gutta. Vi fåkke gjort no’ likkavæl, så la oss dra ut i drømmeland» liksom.

Det har de gjort.

Først og fremst på materialsiden. Beskrivelsen er ganske omfattende når det gjelder hvordan de har fått vekten ned til 1240 kg. Titan og omhyggelig vevde kullfibre.

(saken fortsetter)

Så ekstrem er denne konstruksjonen at en rekke av skruene eller festekomponentene kommer fra 3D-printeren og er hule innvendige med en veggtykkelse på 0,5 mm. Vi får til og med statiske verdier for disse: 1250 N per kvadratmillimeter.

Sannsynligvis fordi vi skal bli imponerte.

Det er mulig det er imponerende å hente aerospace-verdier ned på landeveien.

Det er andre detaljer her også som imponerer.

Omfattende beskrivelser av hva som er gjort med motoren, for eksempel. Omtrent hele kjøleanlegget later til å være bygget om, og vi får innsikt i de utroligste detaljer. Samtidig som det har vært gjort noe som ser ut som solide inngrep i de fire nyutviklede turboenhetene.

Det hele resulterer da i vanvittige 1850 hk og 1850 Nm. På 110 oktan racing-bensin.

Dette sier Bugatti-sjefen, Stefan Winkelmann, selv om bilen:

«Bugatti er på evig jakt etter tekniske innovasjoner … Her står vi aldri stille … Denne gangen spurte vi oss selv hvordan vi kunne vise den mektige W16-motoren som et teknisk symbol i sitt reneste uttrykk …… Et kompromissløst eksperiment …… Å kjøre Boliden er som å ri en kanonkule …» osv.

Og så føyer han til: «For første gang har vi vist hva denne W16-motoren virkelig er i stand til»

Selv om jeg vil vel ikke si at en litereffekt på litt over 230 hk er eksepsjonelt for en turbomotor lenger.

(saken fortsetter)

Design-folkene har selvfølgelig hatt det morsomt. Her har det ikke vært tatt hensyn til annet enn at formen skal følge funksjonen. Noe som selvfølgelig også har ført til ganske mange åpninger for å hente inn frisk luft.

Men det er tydelig at de har hatt en X som en slags styling idé her. Litt som Bell X-1 som gikk gjennom lydmuren i 1947.

Også her er det imidlertid ting i detaljene jeg ikke helt er med på. Det fortelles for eksempel at ved 320 km/t sørger aeroen for 1800 kg trykk på bakhjulene og 800 på forhjulene. For meg høres dette ut som et kritisk tilfelle av understyring. 

Men greit nok.

Bugatti har vist oss en bil med et vekt/kraft forhold på 0,67 kg pr. hk. Det burde bli kjapt. 

Og er selvfølgelig en solid up yours til alle femi, pinglete el-superbil-interesserte.

Men det hele avsluttes med at «hvorvidt Bugatti Bolide skal settes i serieproduksjon (serie???) er ennå ikke bestemt.

Ooops, sorry. Du vil kanskje gjerne ha målene? Akselavstanden på 275 cm er litt lenger enn på de modellene du kjenner. Høyden på 995 mm er noenogtjue lavere enn Chiron, og bredden er litt under, på 199 cm. Lengden har jeg åpenbart oversett.

Toppfarten antydes til nordsiden av 500 et sted.

PS!
Bolide er et fransk fellesbegrep for konkurranse-biler. Jeg kan ikke huske at det er brukt siden før krigen. Navnet var jo egentlig satt på meteorer, fortrinnsvis slike som eksploderte, og har ikke noe med den svenske byen Boliden å gjøre.

Hermes gjorde et «Bolides»-silkeskjerf i 1967.  Finner du et slikt snakker vi nok fem-sifret i euro. Ikke bare er det Vintage Hermes, men det er det eneste skjerfet designet av Rena Dumas. Hun var egentlig arkitekt, men også gift med Jean-Luis Dumas som var sjef hos Hermes helt til for femten år siden.

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse
logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: