Rolls-Royce Ghost på plass

Vi møtte 200EX første gang i Genève. Nå er den her i produksjonsutgave: Rolls-Royce Ghost.

Det er egentlig ganske utrolig at en av de bilene som vil bli ligge helt på bunnen i salgsstatistikken, er den som har gitt oss de fleste teaserne gjennom sin geniale lanseringsperiode.

Allerede på Paris-utstillingen, høsten 2006, fikk vi en formell melding om at Rolls-Royce Motor Cars hadde startet arbeidet med en ny modellserie. Litt mindre enn en Phantom, et sted mellom € 200K og €300K og på nett ved slutten av dette tiåret, var det vi fikk vite.

LES: Rolls bygger nedover

Drypp for drypp

Så skjedde det ikke noe før våren i fjor da de første offisielle skissene av RR4 ble sluppet. Åpenbart var det at Ian Cameron, som har skaffet seg et fantastisk RR-grep, sto bak her også.

Så begynte det å dukke opp spionbilder, og dermed slapp de den såkalte konseptbilen 200EX i Genève i år.

Den brøt akkurat så meget med tradisjoner som Rolls-Royce har tradisjon for, og det var også åpenbart at her var det en bil som det var meningen eieren skulle kjøre selv.

Dermed la bilen ut på en verdensturne, hvorfra nye detaljer unnslapp. 6,6-liters V12, for eksempel, 563 hester, og navnet skulle bli Ghost.

Også dette tradisjoner med brudd på tradisjoner, for egentlig er det jo Silver Ghost som er det riktige Ghost-navnet.

Historien

Historien er velkjent. 40/50 hp chassiset lot til å bli en suksess for Rolls-Royce.

Da bil nummer 12 var ferdig bygget, bestemte Claude Johnson, administrerende direktør (og ofte beskrevet som ”bindestreken i Rolls-Royce”), at den bilen skulle bygges opp som fabrikkens demonstrasjonsbil.

Den ble registrert AX 201, fikk et nydelig åpent karosseri i blank aluminium fra Barker, ble døpt Silver Ghost, og da The Autocar fikk låne en til ”test”, var det de som lagde den udødelige frasen ”Best Car in the World”.

Bilen ble solgt til en kunde, men kjøpt tilbake av fabrikken i 1948. Sist jeg hørte fra den var den fremdeles eid av Volkswagen og ikke av BMW, og fremdeles regnet som verdens mest verdifulle bil med en forsikringsverdi på 35 millioner dollar.

Silver Ghost varte for øvrig til 1925, da ble Phantom-serien lansert.

Grandios

Den bilen vi kommer til å møte i Frankfurt er schvær, men ikke så stor. Det har massevis av yacht-design preg, med detaljer som kan virke ganske heavy, i hvert fall på bilder.

Den høye skulderlinjen, og de massive stolpene antyder at heller ikke her er innbyggerne spesielt opptatt av å bli betraktet av de mange og uvaskede.

Men bakhengslede bakdører som åpner 83 grader, høres ut som de gir muligheter for ganske grande exiter. Selv med svært trange skjørt og ekstremt lange ben.

Listen over utstyr er såpass omfattende, at vi faktisk reagerer når vi ser at de to individuelle LCD-skjermene for baksetepassasjerene, bare er på 9,2 tommer. Gjerrig.

Gizmos

Selvbærende karosseri, 40 cm kortere enn Phantom, og her er 4,9 meter sveisesøm og 6.988 sveisepunkter slett ikke gjerrig. Det høres tvert imot ut som det kan gjøres ganske stivt.

Luftfjæringen er så følsom at den stiller seg om dersom hun på bare 50 kg flytter seg fra høyre til venstre side bak, og støtdemperne tar nye beslutninger hvert 2,5 millisekund.

Listen over elektroniske assistenter er selvfølgelig i nærheten av uendelig, men spesielt godt liker jeg betegnelsen ACSM, som betyr Advanced Crash and Safety Management.

Ser du ikke for deg en manager som får beskjed om ”her kommer det en allmektig smell, kan du ta deg av den?” ”Certainly Sir”.

Skal vi tro at de potensielle kundene er litt mer interessert i at det går syv hele dager med til lakk og polering, og at det går med minst 8 huder til hver bil, enn at det etterlater seg 317 gram CO2 per kilometer.

Selv synes jeg det er litt morsomt å tenke på at den opprinnelige Ghosten ble bygget i 7874 eksemplarer. Det skal godt gjøres om den nye kommer opp i et tilsvarende volum.

HER ER ALT FRA FRANKFURT

SE VIDEO PÅ YOUTUBE: