Maseratier i Pantheon

Utrolig hva denne institusjonen får til. Dette er mye mer enn en samling gamle og klassiske biler som står parkert.

Pantheon åpnet for ti år siden – da med en utrolig spesialutstilling som var viet Alfa Romeo.

Den gang lovte Stephan Musfeld oss stadig skiftende attraksjoner – han ville arrangere spesialutstillinger som var mye mer enn bare 12 biler av samme merke samlet for noen uker – slik vi ofte ser andre steder.

Les også: Zagato i Pantheon

Tema med variasjoner
Den utstillingen som står der nå er den 21. han har kuratert – og denne gangen er det Maserati det dreier seg om.

Men det betyr ikke at det alltid dreier seg om et spesielt bilmerke. Vi har blant annet vært gjennom varebiler eller bakkeløp eller sveitsiske karosserier eller vrak for bare å nevne noen av de andre alternative temaene.

Denne utstillingen forteller hele den spennende, og delvis svært triste, Maserati-historien. Om brødrene som bygget sin egen fabrikk i 1914 Bologna (logoen kommer fra Neptun-statuen i den byen), om hvordan de kjempet og sloss og til sist måtte gi opp i 1937, da Orsi-familien gikk inn med sine penger.

Ny start, flere forviklinger
Etter krigen, og etter ti-års karens (de fikk ikke lov til å bruke navnet sitt) startet de tre Maserati-brødrene som fremdeles levde, Ernesto, Ettore og Bindo, en fabrikk med de samme sportslige ambisjonene som de hadde hatt før krigen. OSCA het den nye virksomheten.

De fikk vel ikke ordentlig fart på den heller – den endte som en del av MV Agusta, og som konstruktør av en ganske snasen Fiat-motor.

Maserati, derimot, bygget opp en merittliste på høyde med Ferraris – høyere faktisk, Ferrari har vel aldri hatt en Grand Prix bil som har vært omgitt med samme beundring som Maseratis 250F, og med de samme resultater som da de hadde Fangio bak rattet.

Så var det Citroën som måtte redde – SM ble et strålende resultat av den aksjonen. Derpå overtok de Tomaso, med et resultat som var lett å forutse – i etterkant, slik at Fiat måtte trå til i 1993.

At Maserati har den posisjon den har i dag, indikerer at storebror i Torino har gjort en skikkelig jobb.

30 sentrale biler – racerbiler og landeveisskjønnheter – og en glimrende katalog, forteller hele denne sol&skygge-historien, og på åpningen hadde de også hentet en mann som virkelig kunne sette farge på den.

Stolt ane
Alfieri Maserati, han er sønn av Ernesto, og ga et veldig privat bidrag da han fortalte det han hadde opplevd, og visste, om fars og brødrenes innsats. Det ble selvfølgelig ganske spesielt da han satte seg bak rattet i pappas klasseseier-bil fra Grand Prix i Tunis 1931.

Men fremdeles er et kapittel lukket. Heller ikke Alfieri ville – eller kunne – fortelle om hva det egentlig var som skar seg mellom Maseratiene og Orsi-familien den gang i 1937.

Der venter vi fremdeles på en bok, men imens kan man jo nyte denne store presentasjonen.

Utstillingen er på plass frem til 15. april.