Den villeste i LA

Chaparral 2X er navnet på en bil Chevrolets designere har tegnet for Gran Turismo-spillet. Men de har også bygget den i full skala, tenkt seg ut en like fantasifull drivlinje, og plassert den på den store bilutstillingen i Los Angeles.

Chaparral var fantastisk i den tiden den herjet racerbanene også. Jim Hall og Hap Sharp het to progressive herrer som tok over en ganske sliten racerbilprodusent på tidlig 60-tall og bygde merket opp til noe som virkelig ble et fryktet og respektert element på racerbanene – først og fremst i USA.

Aerospace
De introduserte aerospace-tenking, de jobbet med stabilitet og høy fart gjennom svinger, de bygde monocoquer i kunstfiber og introduserte automatkasser i drivlinjen.

Chaparral 2E var et av de tidligste forsøkene med høy hekkvinge med bevegelig geometri. Første- og andre plass på Laguna Seca i 1966.

Året etter bygde de sin 2F for World Endurance Championship. Det var der vi for alvor lærte disse underlige ideene å kjenne i Europa. Bilene deres vant fem av åtte løp den sesongen.

2J var en enda mer kontroversiell konstruksjon. En svær Chevrolet V8-blokk drev ikke bare bilen, den drev også to svære vifter som sugde luft ut fra under bilen.

Bilen ble sugd fast mot veibanen. Etter et par løp ble den forbudt – den viste alt for positive egenskaper i forhold til konkurrentene.

(Helt parallelt med Gordon Murray’s Brabham BT46B Formel 1 bil. Etter dens ene løp i Sveriges Grand Prix i 1978, som Niki Lauda vant med denne geniale konstruksjonen, ble den forbudt med en gang).

Fremtidsrettet
Chaparral-folket bonded fort med Chevrolet. Sammen utviklet de lettvekt-materialer, slik Jim Hall så dem for seg, lettvekts drivlinjer, aktiv aerodynamikk, spennende opphengningsgeometri og kompositt-konstruksjoner – blant mye annet.

På denne veien var de også pionerer når det gjaldt å finne frem til moderne dataoppsamlings-teknikker.

Derfor var det ikke så rart at Chevrolet hentet frem Chaparral-navnet når de virkelig skulle utvide rammene. Og selvfølgelig var det en prestisje- og PR-hjelp at de også hentet in Jim Hall som konsulent for dette prosjektet.

Så hvordan skal vi beskrive dette trekkplasteret? Som noe helt hinsides? Åpenbart designet rundt noe som ligger på magen med armene ut og beine rett bakover. Og der ligger han støttet opp av en spesiell gel – ikke ulikt det du finner i moderne tannlegestoler.

Laserdrift
At den har fire forholdsvis vanlige hjul er nesten en fornærmelse mot hele prosjektet, for motoren er en innretning hvor laserstråler «skytes» forover og treffer en parabol-antenneaktig skjerm som så sørger for at bilen blir «dyttet» fremover.

Systemet er beskrevet i teoretisk litteratur, og kalles Lightcraft, men vi kan trygt påstå at teknologien fremdeles er i svært tidlig startfase og at det slett ikke er sikkert at den vil vokse opp og bli troverdig.

«Men her skulle vi ta den helt ut», sier Charles Lefranc som jobber i GMs studio i Nord-Hollywood, og som designet denne bilen.

Tilbake til fremtiden
«Klart vi kunne laget en baneutgave av en Cadillac, eller vi kunne gjort en fantasi-Corvette, men det syntes jeg var for enkelt. Så jeg lette bakover, fant de utrolige Chaparral-bilene og tenkte ‘hvorfor ikke?’».

Morsomt at det skulle bli Generalen som hadde mot til å vise maks fantasi i dette drømmemiljøet.

Skal bli spennende å lese Gran Turismo statistikk og se hvor populær denne sci-fi fantasien er når spillerne en gang kan hente den ned.

Dere andre som er mer interessert i virkeligheten enn i cyber space finner alle Jim Halls racerbiler i en egen samling i Permian Basin Petroleum Museum i Midland, Texas. http://petroleummuseum.org/