DS stjeler fra Citroën

Egentlig er det vel ganske frekt av DS å gå tilbake i Citroëns rikholdige arkiv. De kan jo nå feire ti år siden de ble utskilt fra Citroën som eget merke og har egentlig ikke noe der å gjøre lenger i det hele tatt.

Men på den annen side, jeg liker det Thierry Metroz, designsjefen gjør, så han er tilgitt.

Han er flink til å lage interne konkurranser. Han er flink til å hente inn studenter og eksterne konsulenter og til å hente frem former og idéer som egentlig ikke finnes.

Og det beste av alt – han gir ikke opp. Han gjør alt han kan for å sette DS på kartet for å hindre at de fortsetter å utvikle seg til et ikke-merke.

Det han har gjort denne gangen er å stille spørsmålet: Hvordan hadde den sett ut hvis vi hadde fortsatt å bygge og utvikle SM disse 50 årene.

(saken fortsetter)

Kort historie

SM kom i 1970 og varte i bare fem år. Den var som ingen annen bil – superbil i prestasjoner med skikkelig Maseratimotor og et karosseri der alle vinkler gjorde at du måtte sperre opp øynene enda litt mer.

Den hadde pneumatisk, superkomfortabel fjæring, men samtidig en opphengning som innrettet seg etter forholdene – det var ikke lett å få denne bilen til å snuble. Og de hydrauliske hjelperne gjorde at du fikk en styring og bremsing du aldri hadde kjent maken til – samtidig som tilbakemeldingene til føreren også var ulikt alt du hadde opplevd før.

Hvis DS hadde vært en revolusjon 15 år tidligere, er dette også en bil som har sin helt klare plass når bilhistorien fortelles i dag.

Og Metroz klarer å minne oss om det.

SM Tribute minner ikke om noe annet i merkets lineup (selv om den sikkert er limt fast til en av Stellantis sine standard plattformer).

Den har den same profilen som den gamle. De karakteristiske dekslene over bakhjulene er der, fremdeles demonterbare – men nå ser de ut som en del av karosseriet. Glass-grillen er der. Og den enorme bakruten er på plass. Men dørene er blitt dobbelt så brede – baksetene ser levelige ut.

Tilsvarende mål

Målene er omtrent som den gamle: 494 (+ 3 cm), 198 (+14 cm) og 134 (+2 cm). Dessuten sitter den 3,5 cm lavere med sine 12 cm o.h. 22-tommers hjul er nok litt mer enn originalen.

Interiøret smaker av skikkelig 70-tall med brede, tobakkfargede seter med pølspolstring. Resten er imidlertid ikke til å ta feil av, helt 2025, med et ratt som ikke lenger er et ratt men en stikke.

Nå regner jeg ikke med at resten av bilen er like cutting edge som SM opprinnelig var. Her er det vel først og fremst snakk om å trigge noen designminner.

Om det er noe vits i? Om bilen kan komme tilbake?

Det er vel tvilsomt. Våren 2020 var Insta full av skisser på #SM2020, uten at det lot til å generere ideer om nye modeller.

Også denne nye tributten må nok nøye seg med å ha vært vist frem på Chantilly Arts & Elegance Concours d’Elegance i helgen. Og den kommer sikkert til å jobbe hardt på en runde utstillinger og eventer. Men ny modell – det tviler jeg på.