Lego som bil

Jeg vet jeg har skrevet pent om biler bygget av Legoklosser før.

Men når jeg ser tilbake, for eksempel på en oransje Porsche, er det kanskje mer innholdet og at det virkelig er utført som jeg er begeistret for. I hvert fall kan vi vel være enige om at utseendet ikke er noe å klaske gamla i taket for.

Akkurat det slo meg spesielt sterkt da jeg fikk bilder av de to siste skapningene rett i fleisen: dette er omtrent som når hundene på sirkus spiller fotball.

Vi sitter der og applauderer, ikke fordi det er bra fotball, men fordi det er noe som gjøres av noen som slett ikke burde gjort det.

Av en eller annen grunn er det det som fascinerer.

Det var det jeg tenkte jeg da jeg så bilder av Legos nyeste store Chiron og deres ferske versjon av James Bonds Aston Martin.

I min barnekonstruksjonsperiode hadde vi Meccano eller Tekno.

Perforerte metallprofiler som ikke kunne brukes til stort annet enn å bygge ting som var ganske rettlinjede og kantete. Det var juks å prøve å bøye eller vri på profilene for å bygge noe man egentlig ikke skulle kunne bygge.

For et håndlag vi fikk med liten fastnøkkel og liten skrutrekker, og for en fordel vi hadde med at den gangen var både biler og fly ofte rettlinjede og bokse-formede.

Vi kunne med andre ord få til noe som var i nærheten. Men disse alufargede profilene med hull, både sirkelformede og ovale, overalt, fortalte nøyaktig hva det dreide seg om – det var ingen som forsøkte å bygge en tro kopi.

Jeg oppdager til min glede at systemet fremdeles finnes for unger som vil litt lengre enn å klikke sammen fargede klosser. Modernisert litt, med Torx-skruer og trekkere riktignok – vi hadde skruer og firkantet mutter – men ikke mer modernisert enn at jeg kjenner det igjen.

Den Brooklynbroen vi viser bilde av kunne like gjerne vært 1948 som 2018.

Men mens vi var fornøyd med å bygge noe vi kunne leke var en bil, og som ikke lignet på noe som helst, later det til at Lego-kunstnerne vil ha oss til å gispe av begeistring over hvor tett opp til originalen deres nye modell er.

Egentlig ser de ganske forferdelige ut, og etterlater intet inntrykk av hva originalen egentlig er. Det blir bare grotesk.

(saken fotsetter)

Og da spurte jeg meg selv om hvilken bil som egentlig – kanskje – ville vært brukbar i en Lego-versjon. Siden jeg var ferskt hjemkommet fra en Wrangler-presentasjon i Østerrike, var det selvfølgelig én kandidat som meldte seg med en gang.

Men jeg er ikke en gang sikker på at en Jeep ville kunne møte Lego og deretter sett meg rett inn i øynene.

Ta deg en tur på www.thelegocarblog.com. Der finner du masse eksempler på resultater av at folk har hatt det moro, men bilmodeller som er spesielt attraktive er det langt mellom.

En ting er imidlertid sikkert: man kan bygge mange morsomme biler, også med Lego. Men hvorfor må de på død og liv ligne på noe vi kjenner?