Audis definitive ikke-el

Enten var det ingen som oppdaget den, eller så var hele verden så opptatt av Ohm og Luigi Galvanis forsøk med froskelår (starten på vår kunnskap om elektrisitet) at hele verden simpelhet ga blaffen

Greit nok, men R8 med V10 motor var en spennende modell. Den ga noen flere enn de få utvalgte en smak av italiensk superbil, uten at det virket fullt så dristig.

Det er i hvert fall ti år siden Audi hentet V10-motoren fra datterselskapet i Sant Agata og gjorde en germansk Lambo av erråtte-bilen sin.

Det ble feiret, meget diskret riktignok, i Genève ved at Audi hadde parkert en av de 222 bilene de skal lage i et kammers ved siden av standen. Bak dør, streng vakt og meget tåkete glass. R8 V10 Performance Decennium het bursdagsbarnet.

Decennium for å fortelle at dette er en tiårsdag.

Den kommer bare i coupé-versjon (med mindre de dukker opp med en Decennium Aperta når de første 222 er solgt).

Den som ble vist sto der i sin matte Daytona-grå kulør og så helt stealth ut. Det er imidlertid fem andre eksteriørmuligheter i katalogen.

Det har ikke skjedd noe med det mekaniske eller ytelsene, alle endringene er kosmetiske. For eksempel det samme bronse-skinnet på felgene som på innsugningsmanifolden under panseret der bak.

Eller glossy svart på frontspoileren og andre detaljer. Innvendig er det også noe som forteller at du har betalt noe mer for denne enn for en standard versjon. € 220.000 forteller de (hvorfor ikke 222, når man først er der?)

Det er oppgitt de samme 611 hestene fra 5,2-literen som for den vanlige Performance, og samme dreiemoment og girkasse, men av en eller annen grunn påstår de at null til hundre går 0,1 sekunder kjappere.

Det er sikkert noen som bryr seg om det også.

Det jeg bryr meg om er at oppi dette sanitæropplegget med null- og lav-utslipp hvor du snudde og vendte deg, var dette bilen med to av messens feteste avløpsrør. Du kunne stikke foten din inn i ett av dem!