Fornuftige familiefraktere

Først publisert i Bil 10-2013.

De to bilene har veldig forskjellige måter å gjøre jobben på. Octavia har en tradisjonell drivlinje, med en liten dieselmotor og dobbelclutch-girkasse, mens Toyota fortsetter sin satsing på hybridløsning – en kombinasjon av en liten bensinmotor, en liten elektrisk motor og en CVT-kasse.

På papiret er de to bilene sammenlignbare. Oppgitt forbruk er for begge bilene 0,40 liter per mil. Begge plasserer seg trygt i mellomklassen, har gode plassforhold og lover problemfritt bilhold.

Av alle biler jeg har kjørt er Skoda Octavia kanskje den bilen det er enklest å leve med. Interiørt er alt som det skal være. Lettnavigert, intuitivt og velbygd. Alt er hvor det skal være. Setejustering, knapper, skjermer og annet er praktisk og enkelt anlagt – uten at det føles simpelt.

For materialkvaliteten i Octavia er noen hakk over det Aurisen kan by på. Alle overflater og knapper føles dyrere og bedre, og alt virker gjennomtenkt.

Passasjerorientert

I Aurisen virker ting litt mer tilfeldig. Selve fasongen på dashbordet gir et kurant førsteinntrykk, med skinntrekk og slanke luftdyser. Men det tar ikke lang tid før inntrykket snus. Det virker som det er vinklet mer mot passasjer enn fører, og dette gjør det langt mer tungvint å bruke for eksempel navigasjonsskjermen – i tillegg til at den fort blir uleselig når lyset treffer den.

Man får ikke opp informasjon fra navigasjon- og musikkenheten i det lille, lavoppløste displayet mellom speedometer og turteller, så denne skjermen fungerer kun som en gammeldags kjørecomputer, med forbrukstall og et ikon som lyser når bilen kun går på strøm. Ikke klokke en gang får man her, da er man henvist til den gode gamle digitalklokka ved luftdysene – som også er plassert langt nærmere passasjeren enn føreren.

Men én ting skal Aurisen ha, det er litt lysere i kupeen enn i Octaviaen. Det lyse skinntrekket over dashbordet og de tilsvarende lyse skinnsetene kombinert med glasstaket gjør at kupeen føles åpen og luftig. Kontrasten er klar til Octaviaen, som er grå, grå og en tredje nyanse grå.

Høydepunktet innvendig i Skodaen er den store skjermen i dashbordet. Her er navigasjon og musikk lekkert presentert. Store, tydelige tall og bokstaver gjør skjermen enkel å lese, og tydelige ikoner og lettfattelige menyer gjør den til en fryd å bruke.

Komfortnivå

Ute på landeveien sitter man ganske greit i Skodaen. Gode justeringsmuligheter på ratt og sete gjør sittestillingen veldig god. Men sidestøtte i setene er mangelvare. Her kommer Toyotaen langt bedre ut, og har seter med bedre sidestøtte og mykere stopp. Men som så alt for vanlig er; sitteputene er alt for korte. Likevel, sittekomforten er absolutt godkjent i begge biler.

Kjørekomforten er også godt ivaretatt. Dette er langt i fra sportsbiler, og selv om Toyota har lurt ordet sport inn i navnet på stasjonsvognen sin, er det langt mer komfortorientert. Og her glimrer Auris. Understellet holder seg overraskende godt over ujevnheter og skarpe kanter.


LES VIDERE:
- Del 2
- Vårt valg
- Testvurdering og poeng Skoda Octavia
- Testvurdering og poeng Toyota Auris