BYDs overflødighetshorn

Jeg er glad jeg ikke bor sammen med BYD. Det høres ganske travelt ut.

Det er bare et par uker siden de sendte meg en melding om at de viste ni nye biler på en spesielt event i Beijing, og så var det noe med verdens lengste el-buss, og premiere på elektrisk lastebil og liten varebil i Spania, og de skal bygge en enskinne-bane for kollektivtransport i Brasil og … det er noe hele tiden.

En av de nye bilene som ble forhåndsvist i Beijing het forresten Song, en annen Tang – fine navn da.

Fine navn på designerne også – og de ble fremført nesten mer enn bilene ved åpningen av Shanghai.

BYD, som roser seg av å være i absolutt front når det gjelder elbil-teknologi, har nemlig lenge vært – med rette – kritisert for designen.

Da har de gjort som kinesere gjør – det har kjøpt et toppet lag og håper det skal løse alle problemer.

Wolfgang Egger, stort navn hos Alfa Romeo (8C) og deretter hos Audi før han av en eller annen grunn ble sidelinjet til Italdesign – langt borte fra alt som betydde noe.

Han ble hentet av BYD for 16 måneder siden – altfor kort tid til at man kan spore noe av hans innflytelse på bilene ennå, bortsett kanskje fra konseptbiler.

Han sørget kjapt for å hente inn en annen bekjent. JuanMa Lopez hadde vært sjef for interiørdesign hos Seat i mange år før han gikk til Ferrari der han har vært de siste. Han er nå en meget fersk sjef for eksteriørdesign hos BYD.

Og Michele Jauch-Paganetti er enda ferskere. Han har nesten ikke klart å endre profilen sin på sosiale medier en gang – ankom Shanghai direkte fra stillingen som advanced design-mann på Mercedes-Benz sitt «hemmelige» studio i Como før de flyttet fra Italia til Frankrike.

Det er disse tre som nå skal sørge for at BYD får den suksessen de syns de fortjener. Det aller meste bygget på en ny batterielektrisk plattform de kaller BNA-arkitekturen (Byd New Architecture).

Akkurat det navnet er greit nok. Jeg syns ikke det er fullt så greit når Egger og de andre snakker om et designspråk de kaller Dragon Face 2.0.

Hadde jeg kalt noen Drage-tryne er jeg redd et hyggelig forhold ikke hadde vært det lenger.

Og de stopper ikke der, de snakker om drage-bart eller drage-rygg eller drage-skjell – det er vel ikke denne måte BYD-sjefen, Wang Chuanfu, hadde sett for seg selskapets design-oppvåkning.

Kanskje det blir bedre enn jeg frykter. Konseptbilen ser svært bra ut – den kunne stått på Italdesigns stand i år, og vi hadde trodd det.

E-Seed GT heter den, har klassiske dramadører festet i taket, og et eksteriør der flatene er meget bedre kontrollert enn det du ser på de fleste kinesiske super-konseptbiler.

Nå har vel sannsynligvis ikke denne bilen noe annet formål enn å fortelle at BYD er på god vei også i estetikk-avdelingen.

Noen planer om å bygge noe slikt tror jeg ikke de har. Sånn barnslig moro overlater de til alle 1000-hesters start-up’ene.

Da er Song Pro meget mer konkret. En ganske massiv SUV, bygget på BNA med 2712 mm akselavstand. En stor femseter og med noe de kaller «bibliotek-kvalitet» – det går vel både på støynivå og komfort.

Det er forresten en litt større SUV der også. Tang hetere den og byr på den – åpenbart – typiske kinesiske seteløsningen med 2 + 2 + 2.

BYD sparer ikke på konfekten når de beskriver alt det elektroniske innholdet – i tillegg til det som finnes i drivenheten. Det virker som de har alt de mest krevende av europeiske kunder krever – pluss ca. 25 %.

Dessuten er de litt konkrete når de forteller om den nye e-serien. E1, E2 og S2. E1 er bybilstørrelse, E2 er en kompakt firedørs mens S2 er SUV-versjonen av den.

300 km rekkevidde (rekkeviddeangst har visst ikke samme betydning i Kina), og den kan lades til 100 km på 12 minutter.

Selvfølgelig bruker BYD sin lokale suksess for alt den er verdt. I et år med nedgang i hjemlig produksjon og salg, økte BYD salget av sine «new energy»-biler med 24 % og endte på 227.000 enheter.

For fjerde år på rad ble de verdensmester i denne øvelsen – for femte år i Kina!

Da burde det vel snart være på tide at andre markeder også fikk litt nærmere kontakt med dette fenomenet.

Hvor lenge er det forresten siden den norske Subaru-importøren fortalte at de hadde gitt opp all kontakt med BYD?

Det er i hvert fall 11 år siden vi fortalte om forbindelsen for første gang. http://www.bilnorge.no/artikkel.php?aid=31930

Det er en historie her, et eller annet sted.