Bertone går på søppelstank

Men å vente nesten 10 år på bølgeslaget var mer enn jeg hadde regnet med. Og det slaget som kom var så svakt at jeg lurer på hva vitsen er.

Men først bakgrunn:

Carrozzeria Bertone er blant de eldre. Grunnlagt rett utenfor Torino i 1912. Flink far, men smartere sønn som tok over etter krigen og utviklet det til et av de to designhusene som holdt til på toppen.

Aldri noen diskusjon.

Fremdeles ingen diskusjon.

Fruen overtok, hun hadde nok noen gode evner til å bli manipulert. Ting haltet, signalene derfra ble utydeligere, de hjemmebakte kakene hun hadde med til Genève-utstillingen ble stadig mindre inspirerte.

I 2014 ble selskapet overtatt av diverse rettsinstanser og italiensk byråkrati viste de mest utrolige evner til både å tåkelegge hele saken, men samtidig holde foretakende kunstig i live.

Nå viser det seg at to brødre har kjøpt selskapet, de har visstnok dyp erfaring fra bilbransjen (spør ikke meg, jeg har aldri møtt dem, men de bygde en Smart fortwo på et par hundre hester en gang. Selskapet het Akka, de het Ricci!) og de er i gang med et nytt prosjekt.

Så fra nå av er historien følgende: og dette er alt vi vet så langt.

Det er dukket opp en ny, levende hjemmesiden for Bertone.it. På den ser man en kompakt coupé med tendenser, spesielt rundt den øvre bakparten, til å ha en viss begeistring for noen tidligere Bertone-signaler. Men i tillegg er karosseriet også utstyrt med skikkelig triste signaler som sier «Kan jeg ikke få lov til å være litt mer Lamborghini?)»

Han heter Andrea Mocellin han som har gjort det. Han har jeg møtt for lenge siden på IED i Torino og – hva er det hun synger om som hun ikke veldig imponert av? Shania Twain? Enig.

Motoren høres spesielt lite attraktiv ut, riktignok sies det 1100 hk og 1100 Nm, men drivstoffet er mekket av plastrester!

En ny måte å gå net CO2-neutral på? Og så skal den bygges i 33 eksemplarer.

Det er en stund siden jeg har møtt et fantasiprosjekt som har vært mindre kompetent på å prate seg selv opp.