Nytt spor i Bertone-labyrinten

Man skulle tro at med Bertones avslutning, og med restene som har gjenoppstått på de gamle tuftene (navnet, og noe av virksomheten drives videre av AKKA Technologies), ville vi vært ferdig med å plyndre liket.

Men, nei da.

Nå forteller Bolaffi – et stort italiensk auksjonshus – at de har snusen i noen skjulte skatter og at snart skal allmenheten få anledning til å ta del i dem.

Siden Bolaffi er helt nye i denne eksplosive vekstnæringen som heter klassisk-bil-auksjoner, vil de gjerne skape blest om innsatsen og lager derfor et fantastisk mysterie rundt historien.

Det hele munner ut i at den første delen av samlingen, sammen med noen utvalgte klassiske biler, skal under hammeren på Bolaffis første klassisk-bil auksjon den 23. mai.

Men da er altså versjonen at oppe i hovedkvarteret i Caprie, en halvtimes tid utenfor Torino, oppdaget man plutselig at det inneholdt enorme arkiver.

Kroken ble hektet på døren i 2013 – og etter det har ingen oppdaget at det var noe der?

Jeg skal hilse og si det er ting der, ja. Jeg har ikke peiling på hvor ofte vi var der i gamle dager og kjørte Bertones siste kreasjoner, de som skulle på en utstilling i morgen. (og avsluttet på La Cicala, borte i Condove, der de serverte Barolo med Bertone-etikett).

Men jeg har vært der et par ganger etter det også, ikke særlig tvil om at det inneholdt litt av hvert nei.

Men hvem som egentlig hadde rettighetene, aner jeg ikke, og nå er det da noen som har satt på Massimo Delbò – han har skrevet en litt jålete bok om Mille Miglia – for at alt skal kartlegges og beskrives.

Han forteller om endeløse skatter, «det er som å være en egyptolog på vei inn i en uutforsket pyramide» sier han.

Her har han funnet alt, fra fullskala biler – Pandion og Nuccio for eksempel, stylingmodeller i alle målestokker, Gandinis arbeidsbord, skuff på skuff med originale tegninger – til og med klærne som fotomodellene hadde ved opptak er på plass.

Det som imidlertid også er litt underlig er at Delbò tilhører kretsen rundt Corrado Lopresto – mannen som kjøpte opp alt som kom fra Bertone forrige gang det var dødsbo-utsalg, og som fremdeles ikke har gitt seg med å handle opp omtrent alt som er originalt italiensk.

Ingen skal fortelle meg at ikke han visste dette eller ikke har noen som helst interesse av den nye Bertone-bolken.

Selvfølgelig er jeg interessert i alt som måtte dukke opp fra disse gamle skattkamrene. Selvfølgelig ser jeg frem til at spørsmålet om hvem som gjorde Miura, Gandini eller Giugiaro endelig blir besvart. Jeg gleder meg til alle bøkene som kommer til å dukke opp i kjølvannet av denne nye «oppdagelsen».

Men mest gleder jeg meg til historien bak historien om dette nye show-biz innslaget fra en helt ny aktør.

Det er opplagt at han har ikke mye å lære når det gjelder å bygge opp forventningene.