Gjenfødt Kamm-BMW

I går kjørte den første bilen fra Brescia i årets Mille Miglia parade. Mange av bilene som deltar er interessante, men akkurat nå er jeg mest opptatt av en praktfull rekonstruksjon som er gjort av BMW.

Det gikk faktisk et Mille Miglia i 1940 også. Et meget amputert løp som gikk noen runder på landeveiene rundt Brescia, og ikke den fantastiske sløyfa via Roma. Og egentlig er det vel ikke noe å skryte av at man var med på et meget interfascistoid arrangement mens krigen herjet i hele Europa.

På den annen side vet vi jo at løpet ble avviklet og at for eksempel BMW deltok. Ikke bare deltok, men med en fantastisk kreasjon. En nydelig coupé fra Touring, som også vant det løpet.

Men i tillegg fantes en fattig slektning, også bygget på 328-basis og også med et lukket karosseri, som ble utviklet og påmeldt dette løpet. Mens vinnerbilen hadde nr. 70, hadde denne nr. 73 – startnummeret viser at dette ikke var et ”ekte” Mille Miglia, for tradisjonelt forteller jo startnummeret om når bilen startet.

703 var startnummeret for en bil der sjåføren måtte stå opp ganske tidlig om morgenen.

Men nummer 73 kom aldri til start i 1940, den kom egentlig aldri noen steder. Bortsett fra til en SkrotNisse i 1950.

Bilen var imidlertid hyperinteressant, den var en rekke av eksperimentelle strømlinjebiler som BMW arbeidet med i slutten av 30-årene. De jobbet tett med strømlinjepionerer som Koenig-Faschenfeld og Jaray, og med karosserimakere som Wendler og Reutter og Touring.

Akkurat denne bilen, nummer 73, var et resultat av samarbeidet med Wunibald Kamm – han med Kamm-hekken som vi hører om den dag i dag. Hans tese var at du skulle tegne en perfekt strømlinjekropp og så skulle du kutte rett av bakfra, så du fikk den lengden bilen skulle ha.

Derved fikk du en optimal strømlinjekoeffisient i forhold til tverrsnitt og lengde, og samtidig sørget de uunngåelige virvlene bak for å gjøre bilen enda mer retningsstabil. Citroën GS er et godt eksempel.

Nummer 73 hadde en modifisert Kamm-hekk og ellers en form som var meget fremtidsrettet. Bilen endte etter krigen hos Ernst Loof som bygget Veritas racer- og sportsbiler, men som stadig var på konkursens rand, så han måtte selge denne Kamm-hekken til en fyr som totalet den i en stygg kollisjon, og dermed var det skroten.

BMW Classic har lenge hatt denne legendariske konstruksjonen i avdelingen for kommende prosjekter, og i fjor ble det dratt i gang. Man gravde opp en rekke detaljerte fotografier, sågar bilder som viste den kompliserte rørramme-konstruksjonen som holdt hele det store karosseriet på plass.

Man hentet frem et originalt 328-chassis (det er en fordel å være fabrikk med en solid historisk avdeling), man bygde opp det mekaniske og strukturen ett sted, men karosseribiten overlot man til en meget videregående yrkesskole i Leipzig-området, der gammelt håndverk fremdeles holdes i hevd.

Så plasserte man det hele hos René Grosse, adresse Wusterwitz i Brandenburg, som hadde både Touring-coupeen fra 1940 og en Mille Miglia Roadster på registreringssamvittigheten sin.

En utrolig innsats fulgte, med et fantastisk resultat – ikke bare er bilen aldeles praktfull, men den ble også ferdig tidsnok til at den kunne være med å feire 70 års jubileet for søsterens Mille Miglia seier.

Det er litt av en innsats å presentere en flunkende ny 70 år gammel bil og la den delta i en såpass krevende øvelse som selv paradeutgaven av Mille Miglia er.

Og vi andre som ikke er så veldig interessert i akkurat disse transportetappene, har fått nok en håndfast forbindelse tilbake til den tiden det var de virkelige heltene som skapte bileventyret.