Mye nytt fra Land Rover

I forrige uke var vi innkalt til en kuriøs forestilling i Land Rovers tekniske hovedkvarter i Gaydon, like ved Coventry og Birmingham. Tjukkeste engelske bilindustri-land. Vi skulle lære litt om Land Rover teknologi og design ble vi fortalt.

Spennende. Forholdsvis nylig reddet fra sultedøden, ved at indiske Tata hadde betalt alt for mange penger for Jaguar og Landie.

Men samtidig viste alle åpenbare tegn tydelig at de nye indiske herrene ikke hadde til hensikt å leke kolonialister og utbyttere, for å hevne seg, men – tvert i mot – lot til å tro på at disse merkene har en fremtid. Og, samtidig, å tilføre dem midler, slik at de kunne bygge seg en fremtid.

Dessuten hadde den britiske regjeringen nettopp tilbudt dem 27 millioner pund for å bygge en ny fabrikk som skulle bygge produksjonsutgaven av fjorårets Detroit-prototype, LRX (SE DEN HER). Det som i så fall vil bli Land Rovers minste, letteste og mest energieffektive kjøretøy noensinne.

Med andre ord, et spennende besøk hvor vi kanskje skulle få en klar fornemmelse av hva Den Nye Tiden egentlig ville si.

Mange nye

Nedtur. Det vi møtte var, sånn sett, spennende nok. Nye utgaver av Range Rover, av Range Rover Sport og av Land Rover Discovery, som nå er i fjerde generasjon og følgelig heter Disco 4.

Masse fantastiske ord, noen genuine tekniske nyheter (som vi imidlertid må vente med å vurdere, for tro ikke at det var noen kjøring her) og, det aller verste, vi fikk ikke en gang muligheten til å vise hva vi mener når vi påstår at designsjef Gerry McGovern har den skarpeste snippen og den mest power-knytta slipsknuten på denne siden av Torino – det var nemlig fotoforbud også.

Derved er vi begrenset til å fortelle at vi ble vist noen nye motorer, en treliters twin turbo diesel for Disco, blant andre, en ny 520-hesters V-åtter som de har klart å gjøre så mager at den ikke slipper ut mer enn 353 g CO2 per kilometer, og forbedret chassis-dynamikk.

Selv om jeg fremdeles har problemer med å forstå hvorfor det er et stort poeng at disse bilene skal sette runderekorder på Nürburgring.

Men det var ganske åpenbart, fra noen av innleggene vi fikk, at dette med støtdemper-tilpassing (det er Bilstein som produserer demperne, men Land Rover som eiers softwaren) er noe man virkelig legger vekt på.

Familielikhet

Utvendig har det skjedd en del, for eksempel ser ikke Disco 4 så funky japansk ut mer, men er igjen blitt en del av familien.

Også de to Range Roverne har fått markerte utvendige endringer, og innvendig har det skjedd store ting over hele fjæla. Først og fremst på komfort og velbehag-området, men de er også blitt litt greiere å kjøre, ser det ut som. Ved at noen snes brytere har forsvunnet fra panelet og er erstattet av funksjoner på berøringsskjermen.

Det er etter slike seanser man spør seg selv om hva man egentlig har vært med på. ”Cui bono som den romerske statsmannen Marcus Tullius Cicerio spurte Lucius Cassius Longinus Ravilla, en romersk konsul, og med det skapte en juridisk frase som betyr: hvem tjener på dette, eller hvem er dette godt for.

Markeringsbehov

Konklusjonen må bli så enkel som at Land Rover har et visst behov for å fortelle verden at de lever og jobber hardt med å vise at de også akter å leve en stund inn i fremtiden. Men noe klart svar på hvordan de skulle klare det, fikk vi vel ikke.

Selv et forholdsvis presist formulert spørsmål om hvordan fremtidige eksos- og utslippskrav så ut for en fabrikk som deres, som har en slags dispens her og der fordi de produserer forholdsvis få biler, var det ikke mulig å få et klart svar på der og / eller da.

En kuriøs forestilling.

Også fordi jeg fremdeles, i skrivende stund, ikke aner hva slags foto-shoppede make-up bilder av de nye modellene med tåkete bakgrunner som kommer til å ledsage dette innslaget. Sperrefristen er nemlig så rigorøs at selv for de av oss som var der, er ikke bildene tilgjengelige før det er blitt onsdag i New York.