Norge påvirket av VW-skandalen

Oljefondet var meget skarp i sin kritikk av Volkswagens styringssett på generalforsamlingen.

Jon Winding-Sørensen Jon Winding-Sørensen

Publisert fredag 24.06.2016 - 15:11 Sist oppdatert fredag 24.06.2016 - 15:16

Det er mulig norske forbrukere gir blaffen i den såkalte utslippsskandalen – slik tall fra Autoindex har vist.

De som styrer pengene våre ser det imidlertid på en litt klarere måte.

Financial Times gir i dag detaljer om hvordan «Oljefondet» stemte ved VW-Gruppens generalforsamling for to dager siden, og kaller det nesten uten sidestykke når det gjelder uoverensstemmelser med et selskap vi har investert i.

Alle visste selvfølgelig at disse stemmene ikke betyr en meter, i og med at Porsche / Piëch-familien eier flertallet av stemmerett-aksjene – du og jeg kan bare stemme for en eneste prosent gjennom Oljefondet.

De andre eierne, Quatar og den lokale Forbunds-staten, Nedre Sachsen, stemte med storfamilien – og siden de representerer til sammen 90 %, var det ingen tvil om hvordan avstemningen ville gå.

Men det merkes når verdens største statlige investeringsfond forteller hva de syns ved å avgi slike stemmer.

Det stemte mot at finanssjefen, Hans Dieter Pötsch skulle flyttes opp som sjef for det øverste styringsorganet.
Det stemte mot valget av alle foreslåtte 12 – nåværende og fremtidige – styremedlemmer.
Det stemte mot alle de 27 kandidatene til overordnede kontrollorganene.

I tillegg har Oljefondet levert en juridisk klage til distrikts-domstolen i Braunschweig, og vi er med på en amerikansk gruppeanklage sammen med andre pensjonsfond og institusjonelle investorer.

Et betydelig antall småaksjonærer krevde imidlertid spesielt revisjonsarbeid, og forslaget om å utnevne uavhengige eksperter, ser ut til ikke å kreve absolutt flertall.

Men det som er ganske utrolig er at etter at VW-Gruppen har vært utsatt for virkelig pepper på grunn av sine spesielle lovbeskyttede rettigheter, «Lex VW», og på grunn av sitt styringssett – var det umulig å høre et eneste signal fra talerstolen om at dette er noe man kommer til å se nærmere på.

Det man kan spørre seg om er hvor lenge en slik holdning kan vedvare uten at også norske forbrukere begynner å legge merke til hva den slags har medført og kan medføre fremover.