Kerkorian gir seg ikke

Ganske utrolig, men en sen søndags kveld på Grønnlandshagen i Oslo, ved en av Frank Znort Quartets fantastiske forestillinger (den kvartetten består aldri av færre enn ti mann!) møtte jeg Kirk Kerkorian. Det var riktignok litt stygt å forstyrre mange-og-åttiåringen der han førte faktisk flere aldeles nydelige unge damer på en gang ut på det minimale dansegulvet. Og selvfølgelig var det ikke Kerkorian, men du store min for en utrolig likhet.

Når jeg tenker meg om er det også sannsynlig at den amerikanske mangemilliardæren heller omgir seg med sine advokater enn et dekorativt etnisk mangfold, spesielt nå som han går til appelldomstolen i Philadelphia. Det er snart fem år siden han startet denne saken der han påsto at den såkalte ”Merger of Equals slett ikke var det, og at Chryslers aksjonærer (han var den største av dem) ble lurt inn i en deal der de ble skrekkelig snytt.

”Hvis denne dommen (mot ham) skal bli stående må investormiljøet få vite det, arbeiderne i Detroit må få vite det og hele verden må få vite at en offentlig påstand avgitt i en invitasjon eller ved møter, bare behøver ha verdi i det korte øyeblikket det blir avgitt, sier hans advokater er årsaken til at de nå appellerer.

Daimlerchryslers advokater har (selvfølgelig) ingen tro på at domstolen vil akseptere appellen, mens Kerkorians advokater konsentrerer appellen rundt dommerens tolkning av loven, samtidig som de igjen stiller spørsmål ved den opprinnelige dommerens beslutning (som ble tolket som en klar Daimlerchrysler-fordel) om å nekte den opprinnelige saken fremmet for en jury.

Imens fortsetter vår mangeogåtti-årige venn å danse i Grønlandshagen og overhodet ikke å bekymre seg om advokater til tusen dollars/time.