-
Salgssjef
Svalbard Auto AS:
-
Kunderådgiver logistikk
Svalbard Auto AS:
-
Mekaniker
Svalbard Auto AS:
-
Daglig leder
Mobile Asker AS
-
Operativ salgsansvarlig
Rental Group Mobility AS
-
Bilglassmontør Lørenskog og Ensjø
Cary Norway AS
-
Avdelingsleder Lørenskog
Cary Norway AS
-
Bilpleier- og Teknisk Klargjører
Volvo Car Stor-Oslo AS
-
Bilskadereparatør
Toyota Hønefoss AS
-
Marketing Communications Specialist
Mazda Motor Norge
-
Produktsjef
Rodin & Co AS
-
Leder forhandlersalg & Salgssjef
Sparebank 1 Finans Østlandet AS
-
Leder skadesenter
Albjerk Bil Drammen AS
-
Avdelingsleder Tromsø
NDI Norge
-
Skadetakserer
Møller Bil Skadesenter Langhus
-
Servicemarkedssjef
Bilia Norge AS
-
Avdelingsmedarbeider
NDS Group AS
-
MG-Salgssjef
Norwegian Mobility Group AS
-
Dele og tilbehørs konsulent
Norwegian Mobility Group AS
-
MG Serviceinspektør / Garantibehandler
Norwegian Mobility Group AS
-
Leder - marked
Bilforlaget AS:
-
Nyhetsredaktør/frontsjef
Bilforlaget AS
-
Serviceleder Bilskade
Gromstad Auto AS:
-
Regionleder
Norges Automobil Forbund
-
Bilkontrollør
NAF Senter Flesland
-
Selger
Egil Verne AS
-
Daglig leder
Bilbransjens Opplæringskontor AS, Bergen
-
Bruktbilselger
Birger N. Haug AS avd Røyken
-
Bilteknisk konsulent
NAF Senter Oslo
-
Servicemarkedssjef
Bertel O. Steen Ullevål AS
-
Tekniker
NDS Group AS
-
Teamleder Service
NDS Group AS
-
Servicetekniker
NDS Group AS
-
Salgskonsulent næring
Toyota Buskerud AS
-
Salgssjef
Toyota Buskerud AS
-
Lastebilmekaniker
Bertel O. Steen Lastebil og Buss AS
-
Teamleder
Toyota Romerike AS
-
Bilskadereparatør
Toyota Asker og Bærum AS
-
Kunderådgiver Logistikk
Toyota Asker og Bærum AS
-
Delelageransvarlig
AutoIn bilskadesenter AS
MICROCAR
Franskmannen Jean-Serge Aziosmanoff hadde allerede designet racerbilen G.R.A.C. da han i 1978 presenterte sin mopedbil Mini-Cat, som hadde ett hjul foran og to hjul opphengt i svingarmer bak. Mellom disse satt en 49 ccm Peugeot GL10-motor koblet til automatiske og trinnløs variable utvekslinger. Og om forhjulets styrestang var primitiv, var det ikke så verst avansert at alle tre hjul hadde bremser.
Enda mer avansert var den fikst utseende firehjuleren Mini-Cat AZ49 som Aziosmanoff viste året etter. Den hadde skivebremser og uavhengig fjæring rund baut. Men selv ikke denne greide konstruktøren å selge i særlig grad, så i 1980 overtok den store båtprodusenten Jeanneau rettighetene til prosjektet (Aziosmanoff bygde deretter styling- og tuningdetaljer til Peugeot 104 og Talbot Samba). Etter å ha flyttet motoren foran i den lille tassen og foretatt andre mindre revideringer, ble Mini-Cat relansert som det nye merket Microcar.
Om ikke navnet var verken originalt eller spennende, beskrev det i hvert fall hva slags produkter det handlet om. Logoen var også ganske enkel, en rød oval med både en tynn kant og merkenavnet i hvitt, med en lett antydet assosiasjon til Bugattis klassiske sådanne.
Standardmodellen RJ49 fikk i 1981 selskap av coupéen DX 49 og den åpne RJ i 1983. Men det var med sin helt nye 50-serie fra 1984, finansiert av verdens ledende seilbåtprodusent Bénéteau-gruppen som hadde overtatt Jeanneau, at Microcar virkelig tok grep om billigbil-markedet i Frankrike.
Dette skyldtes dels et omfattende forhandlernettverk, dels at disse mopedbilene kunne fåes med motorer fra 49 til 600 ccm. Fram til 1987 var denne Microcar-serien også kalt Bonny eller Solea, Frankrikes mest solgte småbil - 20.000 eksemplarer fant eiere. Men selv om kvaliteten på Microcars produkter var blant de beste, ble konkurrenten Aixam en hard nøtt på pris og Ligier etter hvert mer spennende på design.
Nye modeller
Ny i 1988 var modellen Spid med 273 ccm Yanmar eller 654 ccm Ruggerini-motor, begge diesel. Den mindre og billigere Lyra kom i 1990 og kunne to år senere også fåes som elbil. Mer ungdomsapell hadde den buggy-lignende Newstreet fra 1994 – bortsett fra den pinglete 49-kubikkeren fra Yamaha der bak.
En viktig modellfornyelse fant sted i 1999 med Virgo, som ble Microcars enhetsmodell fram til 2004, riktignok med to oppgraderinger underveis. Man satset nå på de gjennomprøvde 505-kubikks dieselmotorene fra Lombardini som også de fleste andre gjeldende mopedbilbyggere benyttet.
I september 2000 ble hele produksjonen samlet i et splitter nytt anlegg ved Nantes og i 2004 kom en helt ny modell, MC1 eller Dynamic, som gir et betydelig mer moderne inntrykk enn sin forgjenger og hvor sikkerhetsløsningen minner om smarts med en sterk alu-ramme kledd med plast og komposittmaterialer.
Til Norge startet importen av Microcar gjennom Microbil A/S i Drammen i 1998. Rundt et par hundre har siden da kommet på norske veier, nok til at Microcar i dag er det tredje mest utbredte mopedbilmerket her til lands. Mange norske Microcar er tilpasset funksjonshemmede gjennom firmaet Rep Tek, som holder til i samme by og jobber aktivt med Rikstrygdeverket. Etter at de nye reglene kom for mopedbiler, har så å si alle norske Microcar blitt distribuert gjennom Rep Tek.