Hot Rod Heart med John Fogerty

Etter masse surr ble heldigvis Creedence oppløst i 1972 (de kom vel sammen igjen da broder Tom giftet seg en gang rundt 1980 – men det så ikke ut som om noen smilte). John Fogerty startet sin solokarriere for alvor som nesten 40-åring, og den karrieren har som et slags høydepunkt at denne seriøst anti-Bush-låtskriveren har gjort en låt som Bush selv beskriver som en av sine favorittnummer.

Gubben er ikke eldre enn at han tidligere i år ble nominert til Grammy i kategorien ”Årets beste rockeskiver”. Han reiste også Europa rundt i sommer og for alt jeg vet har han begynt å ta opp gammelt Creedence-materiale på konsertene sine igjen – det er jo så populært med revival.

Hot Rod Heart er ikke noe revival. Dette er en rett-fram, ukomplisert hyllest til jernet i bånn: ”Got a red line engine / And I’m rearin’ to go / Put the pedal to the metal / if you want to go…”

Og grunnen til sangtittelen: ”Oh, Let’s go ridin’ / Rollin’ down the open road / We can put the top down / Listen to the Radio / Big ol’ Buick / And a big ol’ sky / Wheels on Fire / And I’ll tell you why / I got a hot rod heart”.

Som Vål’enga fansen synger: ”du er min rellion’”.

VIDEO:

Se Fogerty fremføre låten live: http://www.youtube.com/watch?v=gWJJvncyhZQ

Diverse Søppel med Audi

Her skal jeg gjøre en billig en i dag, i avdelingen for ikke-engelsk bilmusikk, og skjelle ut noe eller noen.

En av mine mer strålende opplevelser i min bilintroduksjon-karriere var da Karl Eirik Haug (Carl’s Cars) og jeg kjørte oss fast på en sandstrand i Spania.

På tross av at Peugeot hadde tagget bilen med GPS-utstyr med militære toleranser, tok det overvåkerne våre mange timer før de fant oss. Og vi anstrengte oss ikke for å forklare dem veien.

50 meter unna var det en bar med et fabelaktig tilbud av glimrende tørr hvitvin. På stranden var det 40 volleyballspillende, stort sett hunkjønn. Og i CD-spilleren lå det en av de lekreste demoplatene jeg har hørt.

Særlig åpningsnummeret – den dag i dag aner jeg verken hvem som sang eller hva låten heter – kjørte vi om igjen og om igjen. Skikkelig spansk samba-funk, jeg mener, selv om du ikke kan foran og bak på dans, så kan du plutselig danse.

Det var allikevel ikke nok til å skrive pent om bilen som var en 1007.

Hva vi kommer til å skrive om den nye Audi A4 aner jeg ikke, det er en annen av våre som var på den introduksjonen. Selv var jeg en periode mest opptatt av at en full-spekket utgave hadde ca. 20 knotter plassert rundt gearvelgeren – i tillegg til alle de andre lenger oppe på kommandobroen. Allerede der ante jeg en ”det er alarm”.

Men da en kollega som hadde vært der ga meg den CD’en han hadde rappet med seg, begynte jeg for alvor å frykte for denne modellen.

Sannsynligvis ble platen produsert for å gi topp-modellenes Bang & Olufsen sjansen til å vise seg frem, men selv på et slikt anlegg nekter jeg å tro at denne musikken ble noe bedre.

Tysk Techno Trash kan ikke bli verre, VorsprungDurchTechnikRock – det blir ikke en gang morsomt. Kan du tenke deg et skikkelig vorspiel, like før dere skal invadere byens klubbeste klubb, å kjøre den utrolige dance-låten ”Audi Allroad Quattro for full guffe?

Vel, forresten, når jeg tenker meg om. OL-floka er visstnok ikke helt ukjent i slike sammenhenger akkurat nå heller.

Men det er allikevel ikke noen tvil om at musikalsk foretrekker jeg 1007 fremfor A4. På den annen side er det ganske råttent av meg å nevne musikk dere kanskje aldri vil ha sjangs til å få tak i. Jeg skal ta meg sammen igjen i morgen.