Cyan er like blå som før

Egentlig er Cyan nesten et hjemmelag.

Det har base i Gøteborg, startet som Flash Engineering og driftet Volvos løpsbiler, men ble kjøpt av Christian Dahl og omdøpt til Polestar for 15 år siden.

(Jan «Flash» Nilsson beholdt navnet Flash Engineering og har blant annet driftet biler i skandinavisk Porsche Carrera Cup for Roar Lindland og Prins Carl Philip.)

For ti års tid siden ble jo Tommy Rustad STCC-mester etter å ha rattet en Volvo C30 for Polestar Racing.

Så solgte Polestar trimmet-bil-biten til Volvo, der den ble en slags Volvos M-, eller AMG-bit, mens racingdelen skiftet navn til Cyan Racing.

Cyan ga opp Volvoer da det kom nye tekniske regler i 2017 og bygde en Lotus Evora i stedet. Suksess kom tilbake i 2018, da vant deres Hyundai i30N årets WTCR-tittel.

Og så begynte perioden med virkelig kompliserte forhold.

Geely, som da eide Volvo, lanserte Polestar som eget merke (ved siden av Volvoer som var «engineered by Polestar» men ikke av den Polestaren – hold tunga rett i munnen her nå!) og også et annet nytt kinesisk bilmerke som heter Lynk & Co.

Her snakker vi biler med gammeldags motorlåt, plug-in hybrider riktignok, men de ødelegger ikke mye for moroa.

Lynk & Co fant ut at de trengte et løft hos publikum, og siden bilen var nesten ren Volvo var det selvfølgelig naturlig å snakke med Volvos gamle racing-forbindelse igjen.

Skikkelig suksess. I den første sesongen i fjor fikk de en VM-tittel etter fem poles, 21 ganger på podiet – derav 8 seire, og 122 runder i ledelsen.

Så har korona selvfølgelig dempet denne aktiviteten i år, men dette glimtet av Yann Erlachers seier i Slovakia, fikk meg til å se etter.

Løpet var selvfølgelig et virtuelt løp, akkurat som den digitale runden på Hungaroring uken før.

Åpenbart har Cyan Racing med seg fire førere i år, alle folk de kjenner fra før. I tillegg til Erlacher er det Thed Björk som har vært med dem 7-8 år, Yvan Muller og 3 gangers verdensmester Andy Priaulx.

Geely sørger selvsagt for generøse budsjett.

Årets bil er Lynk & Co 03, og det er faktisk bare 14 dagers tid siden de viste hvordan den skulle se ut i år. Akkurat like blå som før (er det bare fotografiene som antyder en forsiktig endring av tonen?) og med nok gule innslag til at du skjønner den er svensk.

Første helgen i juli ble det igjen kjørt virtuelt – nå på bilens hjemmebane, Ningbo, hvor Yann Erlacher innkasserte sin andre strake seier og har festet grepet på årets serie.

Fire kilometer, mange svinger – en av de fem banene Geely har bygget i Kina «for å fremme bilsport og bilkultur».

Kanskje er det ikke lenge før vi kan kjøpe Lynk & Co her hjemme heller, selv om det er ikke er tegn til noe rent batterielektrisk foreløpig.