Seat Toledo V5

Innledning

Seat henvender seg til en ungdommelig publikum, men Toledo V5 er neppe noen typisk ungdomsbil. Den har riktignok litt antydning til aggressivitet i linjene, men vi må bare innrømme at utpreget sportslig karakter er mangelvare hos Toledoen.

Det skyldes ikke motoren. V-motoren er en avlegger av VR6-motoren Volkswagen presenterte i Golf III sommeren 1991. Med 15 grader mellom sylinderrekkene har den bare ett topplokk med to kamaksler. Grunnen til den trange Ven er rett og slett ønsket om å få plassert den store 2,8-literen under Golf-panseret og likevel ha plass til en tilstrekkelig stor deformasjonssone. I dag finner vi den femsylindrede utgaven av denne motoren også i Bora. 2,3-literen føles ikke som noen sprinter, men den drar helt fra kjelleren og er kjapp nok til å holde følge med Alfaen i tredjegearakselerasjon fra 70 km/t. I fjerde- og femtegear er den merkbart kjappere enn Alfaen, men gir likevel et vesentlig mer sedat inntrykk. Det skyldes hovedsakelig at Toledoen føles tyngre enn Alfaen, vesentlig tyngre enn de 50 kiloene i vektforskjell mellom de to.

For sterk motor til tross; dette er ingen sportslig bil, og forskjellen i følelse er større en det halve sekundet den ligger etter Alfaen på Rudskogen. Den er vesentlig tyngre i snuten enn Alfaen og selv om styreresponsen er god og den takler S-svingene pent, er den mer understyrende og krenger mer enn noen av de andre bilene vi hadde med. Om Alfa 156 Selespeed er velutstyrt, er Toledo V5 i luksusklassen å regne. Nydelig skinnarbeide og rommelige seter kombinert med elektrisk seteregulering og den kjente Volkswagen-følelsen sørger for at Toledo oppleves som både luksuriøs og robust. Men samtidig blir det hele litt satt, og den friske og ungdommelige karakteren lette vi forgjeves etter. Du sitter meget behagelig, og førerplassen er eksemplarisk når det gjelder ergonomi. Men straks du kommer på svingete vei varsler Toledo at den ikke skal regnes som noen sportsbil. Førersetet har kraftige sidevanger, men på grunn av at setet er så bredt, blir likevel sidestøtten dårlig og det er lett å bli hengende i rattet når det går kvikt unna i svingene. Selv de kraftige sidevangene i skulderhøyde har liten funksjon. Kreftene sørger for at Toledo er uanstrengt å kjøre og en bil som det er lett å trives i på langtur. Fjæringskomforten er god, om ikke på samme nivå som i konkurrentene fra Audi. Marginene er så små at sammenligner du ikke direkte, er det vanskelig å skille en Toledo fra for eksempel en A3 når det gjelder fjæringskomfort.

I Toledo V5 får du virkelig mye bil for pengene, og selv om bruktverdien ikke vil ligge på samme nivå som søsknene fra Volkswagen og Audi, er dette absolutt verdt å se nærmere på. Det er faktisk litt overraskende at Volkswagen-ledelsen tillater så tett konkurranse de ulike merkene imellom.

LES VIDERE:
- Subaru Impreza
- Alfa Romeo 156
- Ford Mondeo
- Honda Accord
- Saab 9-3
- Konklusjon
- Priser og tekniske data