Langturcruisere - del 2

- Innledning

Bensin kontra diesel
Volvo holder seg konsekvent til fire sylindre og to liters motorvolum enten motoren drikker diesel eller bensin. I den ladehybride verden var Volvo tidlig ute og hybridiserte V60 i kombinasjon med dieselmotor. Det fungerer bra i Europa, men ingen andre steder i verden. Derfor tankes XC90 med bensin.

Turbo og kompressor gir i utgangspunktet 320 hk, så fylles det på med 87 elhester. Sånn sett er T8 Volvos sterkeste og raskeste, masseproduserte SUV noen sinne.

Audi valgte diesel, V6 og tre liters motorvolum. En flott motor på 258 hk (tatt ned fra 272 hk) som tillagt elmotor gir 373 hk og hele 700 Nm i samlet moment. Men det er heller ikke mer enn nødvendig for å flytte tre tonn bil når den er lastet (2,4 tonn tom).

Etter siste halvårs dieseldebatt er jeg ganske sikker på at også Audi hadde droppet dieselmotoren og kun konsentrert ladehybridiseringen til bensinmotorprogrammet, slik de eksempelvis har gjort i Kina, om planleggingen hadde startet i dag.

Et spørsmål om miljø
Så til miljøspørsmålet. Hvem er mest miljøvennlig? Tja, det kommer an på øynene som ser og ikke minst på kjøremønsteret.

Nå er det jo sånn at elbiler og ladehybriders elektriske rekkevidde i hovedsak bestemmes av batteriets størrelse og bilens vekt. Sånn sett har Audi Q7 et solid overtak på grunn av det store batteriet.

Målinger skulle vise at det stemte.

Fra forlagshuset på Skøyen bar det ut i Oslo-trafikken med fulladede batterier og fossilmotoren avslått. Volvoen lovet 40 km, men etter 27,9 km var det tomt for strøm til tross for sommertemperatur. Da jeg kjørte XC90 T8 i test i vinter, klarte jeg 27,7 km med tre grader på gradestokken. Sommerresultatet overrasket.

Lang rekkevidde
Audien bare rullet og rullet. Under litt økonomikjøring i forkant av testen hadde jeg tilbakelagt 55,2 km før dieselmotoren tente, og siden produsenten oppgir 56 km, var jeg ganske godt fornøyd med resultatet. I samme test med Volvo klarte jeg 36,2 km, mens Volvo lover 40 km.

Stor var derfor overraskelsen at Audi-batteriet først var tomt etter 51 kilometer i helt vanlig kjøring. Audien og Volvoen kjørte naturligvis etter hverandre, så fart og arbeidsbelastning ble helt lik på de to.

Rekkevidden imponerte, og er milelangt foran de store ladehybrid-SUV-ene vi testet i vinter. Der var Volvoen den gang klart best.

Etter å ha kjørt bilene tomme for strøm, ble de fulltanket. Ferden fortsatte så i hybridmodus. Normalt burde det bli en enkel sak for Audi å vinne den delen av testen på grunn av dieselmotorens høye energieffektivitet. Men Audiens drøyt 200 kilo høyere egenvekt trakk ned, og Volvoen overrasket positivt:

* XC90 T8: 0,906 liter/mil (bensin) = 210 gram CO2/km.

* Q7 e-tron: 0,847 liter/mil (diesel) = 225 gram CO2/km.

De fleste kjører ikke mer enn 70 km om dagen, mange kortere, noen mer. Jeg antar at eiere av såpass store og kostbare biler som Q7 og XC90 T8 kjører mer, så derfor velger jeg 100 km som daglig kjørelengde i neste regnestykke. Hvis bilene fullades hver natt, ser miljøregnestykket slik ut:

* Audi Q7 e-tron: 51 km på strøm/49 km på diesel – 0,415 liter/mil = 111 gram CO2/km.

* Volvo XC90 T8: 28 km på strøm/72 km på bensin – 0,652 liter/mil = 151 gram CO2/km.

Avgiftsrabatt
Denne gang velger jeg å la spørsmålet om avgiftsreduksjonen disse bilene får (241.731 kroner for Volvo og 152.500 kroner for Audi) for det – på papiret – lave utslippet er rettferdig i forhold til bilenes faktiske miljøbelastning, men slår fast at miljøsvin i forhold til utslipp er bilene ikke så lenge de i hovedsak kjøres på strøm.

Den høye vekten gjør at begge isolert sett har et høyt energiforbruk. I forhold til uttak av strøm betyr det langt mer der strømmen ikke produseres av fornybar energi. I Norge bryr vi oss knapt om slike bagateller.

En detalj: Volvoen kan lades under kjøring, det kan ikke Audi. Audi valgte bort denne muligheten fordi den miljømessig ikke kan forsvares.

LES VIDERE:

- Del 1

- Konklusjon

- Testdata og poeng