Styggraske familiebiler - del 2

306 Mercedes-dieselhester og 390 Volvo-bensinhester. Det går virkelig unna når kreftene slippes løs i ladehybridene Mercedes C 300de og Volvo V60 T8. Men hvor miljøvennlige er egentlig disse bilene? Og er miljøvennlighet egentlig viktig for kundene?

Publisert

PRAKTISKE?
De fleste som velger stasjonsvogn, gjør det ut fra praktiske hensyn, at bagasjerommet faktisk teller tungt i valget av biltype. Det er her Mercedes stryker med glans. Er det virkelig i 2020 mulig å legge batteripakken som en kloss inne i bagasjerommet, og utforme rommet som en stor unbrakonøkkel?

Fordi grunnkonstruksjonen er gammel og derfor ikke tilpasset elektrifisering, hadde Mercedes knapt noe annet sted å gjøre av batteripakken enn å plassere den i bagasjerommet i møte med EUs nye utslippskrav.

Det betyr i praksis nei til flatt gulv når bakseteryggene legges ned. En stor eske som normalt går inn i en bensin-/dieseldrevet C-klasse stasjonsvogn, går ikke inn i ladehybriden, og å frakte med en litt stor barnevogn byr på betydelige problemer. For ikke å snakke om når feriebagasjen skal inn. 460 liter i en ordinær stasjonsvogn, er snaut nok sammenliknet med bagasjeromsvolumet i en tsjekkisk familiebil det selges svært mange av i Norge, men når volumet krymper til 315 liter, er det mindre enn i mange kompaktbiler.

Trekk så fra posen til å oppbevare ladekabelen i, og det er bare å riste på hodet.

EKSTRA ROM
Hos Volvo har to ladekabler grei plass under gulvet i et bagasjerom som laster drøyt 200 liter mer enn Mercedes. Forklaringen ligger i at Volvo allerede i plattformutviklingen tok høyde for å plassere batteripakken i mellomakseltunnelen, og gjøre driften på bakhjulene elektrisk.

Både Mercedes C 300de og Volvo V60 T8 byr på velvære. Testteamet samstemmer i at Volvos stoler helt klart er de beste å sitte i, men at Mercedes ligger hakket over i totalinntrykket av interiøret selv når girhendelen i ekte krystall fra svenske Orrefors inkluderes i vurderingen.

Noen liker det nøkterne svenske interiøret med skjerm på høykant og brukertilgjengelighet som vi mener overgås av skjermstyringen via to små berøringsflater på rattet hos Mercedes.

På komfortsiden vinner Mercedes fordi den kan leveres – som i testbilen – med luftfjæring. Å kjøpe denne bilen uten luftfjæring, virker meningsløst.

YTELSER VIKTIGST
Så er vi enige i at den viktigste grunnen til å velge Mercedes C 300de og V60 T8 først og fremst ligger i ytelsene. Eller som informasjonssjefen til Mercedes uttrykte det for å sette pris og ytelser i perspektiv: «Dreiemoment tilsvarende AMG C 63 S stasjonsvogn til 1.267.900 kroner. 768.000 i besparelse der altså. Eller 5300 kroner per (bagasjeroms-)liter om du vil».

Men hvorfor velger Mercedes diesel, mens Volvo holder seg til bensin?

Vel, litt av svaret ligger i at Volvo rir på samme hesten verden rundt, hvilket betyr at hybrider kun kan ha bensinmotor. Diesel i personbiler er tross alt ikke tema andre steder enn i Europa.

Mercedes derimot, rir flere hester samtidig. C-klassen leveres både som bensin- og dieselhybrid, og selv om forbruk og utslipp knapt skiller bensin- og dieselutgavene fra hverandre i WLTP-tallene, er det ingen tvil om at dieselutgaven går klart gjerrigst på strømtomt batteri.

Så kjørt på fossilt drivstoff, vinner uten tvil Mercedes over Volvo. Etter ganske mange titalls mil i vanlig hybridmodus (ekskl. ren el-kjøring) på et godt tverrsnitt av det norske veinettet, endte Mercedes-forbruket på 0,59 liter per mil, mens Volvoen på eksakt samme strekning – og med førerbytte hver halvtime – endte på 0,74 liter per mil.

Testteamet mener likevel at forbrukstallene mer er av teoretisk betydning, at ytelsene og bruksegenskapene holdt opp mot kjøpsprisen betyr mest for valget.

LES VIDERE:

- Innledning

- Del 1

- Del 2

- Testdata

OBS!
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase.

Powered by Labrador CMS