Øl, måne og nye biler: Med München i sentrum

Men det finnes selvfølgelig problemer, og mørke skyer er det nok av. Velkommen til årets store, europeiske bilutstilling i München.

Dette kommer til å bli langt.

Hvis du frykter du ikke orker, så vit at hvis du skroller deg nedover kan du unngå disse punktene, men du kan koble deg inn på et som kanskje interesserer mest:

• Et lite utvalg av nye modeller
• Om München og øl
• Globalt bilsalg
• Industrien presser EU
•  Trusselen fra Kina
• Kinesiske kalkyler
• Bilprodusentene som er til stede (og ikke)
• Hybrid utstilling
• Nordmenn som deltar (eller ikke)

Og så kan du eventuelt begynne her:

Innledning

Det kommer en rekke nye modeller til München. Noen av dem er slike som jeg genuint gleder meg til å se.

Som den nye BMWen. Etter forrige IAA i 2023 skrev jeg noe om at «dersom det bare hadde vært Concept Neue Klasse å se på, hadde utstillingen allikevel vært verd alle pengene.»

Nå er produksjonsmodellen her.

Når jeg hører at noen har kuttet lengden på kabler i bilen med 600 meter i forhold til forgjengeren, setter jeg meg rettere opp i stolen.

Jeg gleder meg veldig til å se superbilen til AMG som har gjort umulige ting på rekordbanen i Nardo. Der skal jeg treffe folk som var med på jobben, så kan jeg fortelle dem om hvordan det var på Nardo for nesten 50 år siden da de satte rekorder med gamle C111.

Jeg ser frem til å møte ID.Polo – eller hva den skal hete – for å forsøke å forstå hvorfor dette prosjektet har vært så vanskelig og hanglete.

Men samtidig skal det bli bra å heie frem Boris Grell – hos Volkswagen siden 2002 og nå endelig utnevnt til sjef for interiørdesign.

Samtidig som jeg må spørre Massimo Frascella, nykommer hos Audi og kraften bak det nye TT-konseptet, om hvorfor så få har pekt på at designet inneholder så mye av den samme, frekke dristigheten som Jaguars konsept har (og som han jobbet tett med).

Eller kanskje det er uhøflig?

Du skal få en liste over nyheter og hva jeg synes er spennende med dem i en egen sak på BilNorge.no senere i dag (syns du ikke denne er lang nok?), men først et par glimt fra vertsbyen.

München og øl

Kanskje den mest bilvennlige storbyen i Tyskland og den eneste jeg kjenner i Europa der jeg vet hvor jeg skal gå for å få biloppevelser.

Hver helg til Ludwigstrasse, dit det kommer entusiastbiler fra omegnen for å cruise. Noen er seriøst trimmet, så de ikke bare synes, men høres også.

Det andre er Maximillian-strasse, populært kalt Maximillon. Det er vel bare på plassen foran Casino i Monte Carlo, og foran Harrods i London, du kan se flere über-super-luxus biler.

Og så har byen sin egen store Motorworld i en nedlagt trikkestall litt utenfor byen, og dessuten supereksklusive Drivers & Business Club, med luksuriøse klubblokaler.

Litt som Royal Automobile Club i London.

Dessuten kunne München by oss på en spektakulær fullmåneformørkelse i går (ja, jeg vet, akkurat som Oslo) – kvelden før pressen slipper inn på forhåndsvisning.

Og byen er allerede full av kart over øl-teltene som skal være på plass til oktoberfesten begynner, lørdag om nesten 14 dager.

Teltene er fargekodet, etter hvilket av de seks autoriserte ølmerkene som skjenkes der. Det mest eksklusive er Hofbräu- det skjenkes bare i Hofbräu-teltet. Men Späten, Paulaner, Löwenbräu, Hacker-Pschorr og Augustiner finner du overalt i de 32 andre teltene.

Bilsalg i verden

Men tilbake til saken. Litt bilindustri:

Det er lett å se bare på registreringstall når man skal kommentere bilbransjens tilstand.

I Tyskland er det hittil i år registrert 1,7 % flere biler enn på samme tid i fjor (august var 5 % opp), men fremdeles ligger markedet en fjerdedel under «før covid-nivået».

I Europa ligger vi likt med fjoråret, akkumulert, mens august viste en oppgang på 5,9 %.

Kinesere jeg har truffet i dag ser alvorlig på meg og forteller at nå har de problemer hjemme. Tallene viser en august som sank fra 2,084 millioner biler i fjor, til 1,826 i år. Mens amerikanerne kan vise til en august-oppgang på 8,2 %, til 1,48 millioner.

Men det pålitelige Ifo-instuttet har laget et nytt stemningsbarometer og kan fortelle om ledere i tysk bilindustri som nå er litt mer optimistiske. Indikatoren for dagens situasjon ligger på minus 16,9 poeng. Den var på minus 26,8 i juli. Dette på tross av tollutsiktene i forhold til USA der oppfatningen nå har sunket til minus 8,8 punkter, ned fra minus 5,1.

Men den virkelig store elefanten i dette virkelig store rommet er et stadig hardere press på Europa-rådet.

Press på EU

Ola Källenius, Mercedes-Benz-sjef og leder for ACEA – bilprodusentenes takorganisasjon, og Matthias Zink, leder for Schaeffler og nå formann i Clepa – foreningen for europeiske underleverandører – har skrevet et brev til kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, og sier at forbudet mot å selge biler med forbrenningsmotor etter 2035 må modifiseres.

Det er urealistisk, det skader næringslivet, det hemmer teknisk utvikling, det er uheldig for kundene, politikere skal ikke diktere teknologi – og så videre. En rekke gode argumenter.

Mange andre stemmer kaster seg også på: Ved presentasjonen av iX3 kalte BMW-sjefen, Oliver Zipse, EUs beslutning for «A Big Mistake».

Ikke minst vil en slik omlegging ødelegge for leverandørindustrien, som fremdeles ligger veldig godt an internasjonalt og som ikke på samme måte som bilfabrikkene er truet av kinesisk industri.

Et konsulentfirma, Strategy&, kunne fortelle at i fjor kom 32 % av all verdens bilrelaterte patentsøknader fra tysk underleverandør-industri.

Den kinesiske elefanten

Og dette er selvfølgelig den andre, ikke riktig like store, elefanten i rommet.

Kineserne.

47 % av tyske bilkunder kunne IKKE tenke seg å kjøpe en elektrisk bil fra Kina (13 % visste ikke), slo Civey-instituttet fast i en fersk meningsmåling. Det forteller i hvert fall en ting, at kinesiske biler er fremdeles et begrep – i motsetning til alle de andre som i større eller mindre grad bare er biler. Om Mercedesen kommer fra USA eller Sør-Afrika eller wherever er ikke lenger av særlig interesse.

Og da får vi heller overse at både Volvoen din og Teslaen din kan være kinesiske.

Volvo er forresten til stede, der må jeg huske å spørre om hva det er i den historien at de reorganiserer i Kina for å stramme opp et salg som sank 8 % i Kina fem til og med juli, og 10 % i resten av verden.

Men Tesla er ikke til stede, så da må jeg spørre noen andre om hvor mange nuller det egentlig er i en trillion – som altså, i dollars, er den nye toppbelønningen Elon Musk kan få dersom han lykkes med en rekke KPIer.

Kommentator LEX i Financial Times kaller det lakonisk for Monopol-penger. Ut fra at jobben krever at Elon Musk virkelig har et monopol på å være Elon Musk.

Nå er det forresten frynser av Tesla rett rundt hjørnet, så egentlig kan jeg stikke innom. (I den grad det går an å stikke innom noe som har med super-sekretive Tesla å gjøre). De har tekniske aktiviteter over hele Tyskland, ikke minst etter at de kjøpte opp automatiseringes-spesialisten Grohman i fjor.

Det jobber 2.000 Tesla-ingeniører i Tyskland. Det er en femdel av Teslas samlede ingeniørkorps.

Dette var en avstikker. Tilbake til kinesiske biler.

Kinesiske kalkyler truer

Det er lett å se på dem som en trussel. I Europa doblet de sin markedsandel i Europa fra januar til juli fra 2,7 % i fjor til 4,8 % i år.

Men det er jo bare halve historien. Ikke bare spiser de av markedet, men pris- og kalkylepolitikken forstyrrer også alt det etablerte. Det er åpenbart at vi der kan spore mye av de marginene som forsvinner, noe blant annet norske bilforhandlere klager over.

Sindige Arvid Sulland, en av Norges største merkeforhandlere, sa til vårt søsterorgan BilNytt.no for noen dager siden at:

«Om det ikke er galskap, er det i alle fall svært krevende»

Han mener at det norske bilmarkedet «ikke er til å kjenne igjen» og viste til at Tesla og nye kinesiske bilmerker spiser store andeler av nybilsalget.

«Dette er nye aktører som ser ut til å ha helt andre kalkyler enn de etablerte produsentene», sa han. «Hver uke opplever vi at et merke plutselig setter prisene kraftig ned. Importører kjører kampanjer med null-rente.»

Ikke overveldende

Det er ikke mange kinesiske bilmerker i München.

Aito (som betyr – hold deg fast – Adding Intelligence to Auto!), Avatr, BYD, Hongqi, Jaecoo, Omoda, Leapmotor (med forretningsadresse i Torino!) Polestar, Smart og Volvo.

Man kan med andre ord vanskelig kalle dette en kinesisk invasjon. Til gjengjeld er også forsvaret litt desimert. Alle de store tyske er riktignok her, men verken Toyota eller Nissan er her, Lucid er eneste amerikaner (med mindre du teller Ford, da). Renault er her som eneste franske og av alle Stellantis-merkene er bare Opel på plass.

Jeg er forresten ikke sikker på Mini, men jeg håper de har laget noen kløktige spesialmodeller sammen med den europeiske delen av Deus ex Machina

Når jeg sier at det ikke er mange kinesiske merker i München, er det akkurat det jeg mener. Jeg kunne jo sagt «på utstillingen» men det hadde ikke vært korrekt.

Dette er nemlig en merkelig måte å arrangere en International Automobil Ausstellung på.

Hybrid utstilling Den er delt i to: Summit og Open Space og jeg vet ikke, før jeg ser etter, hvor de forskjellige bilene er – hvis de ikke er begge steder. Men de er i hvert fall i München et sted.

Open Space er utendørs i den vakreste delen av byens sentrum. Dette er tredje gang de gjør det slik, til økende protest fra befolkningen, uansett hvor bilglade de påstår at de er.

Stadig flere syns det er skammelig å bruke byens vakreste bygninger og rike kulturarv som kulisser for et kommersielt show som blir rasket sammen for å fremme en kapitalistisk søppel-industri.

Dette er en av grunnene til at politiet har satt inn 8.000 mann ekstra for den snaue uken dette skal vare.

Faktisk færre enn ved tidligere anledninger, men de offisielle demo-varslene fra Greenpeace, Extinction Rebellion og de andre demo-fraksjonene har vært mindre aggressive i år enn før.

Open Space er fritt frem for alle, ingen inngangspenger (og heller ingen tellinger, så det er vanskelig å si at bilutstillingen har vært besøkt av flere enn noensinne)

Derimot er Summit for de få. Inngangspenger på flere tusen kroner. For å slippe inn på en utstilling som bare bruker en brøkdel av den plassen man kunne bevege seg på i Frankfurt. Men til gjengjeld med ubegrenset tilgang til en rekke sentrale fag-konferanser med foredragsholdere på toppnivå.

For meg virker dette som å måtte kjøpe heldagsbillett til Tusenfryd selv om målet mitt bare var en eneste tur med SpinSpider.

For utstillere er det også et problem. Skal de stille ut i messehallen eller i Open Space? Eller gardere og rigge begge steder og spre bilene og mannskapet sitt med tilhørende økte utgifter og komplikasjoner.

Norske på plass 

Det er forresten verdt å nevne at blant de 500 topp fagfolkene som skal foredra, finner vi tre norske. To skal snakke om noe så opplagt som at man kan tjene på ladere når anleggene blir store nok, mens Hans Kristian Aas, medgründer av Casi (som blant annet gjør stor jobb for Hyundai i Tyskland nå) skal snakke om «Why buy? New models of ownership».

Ta forresten også med at Telenor med på plass skulle vi kanskje kunne skryte av en norsk utstiller. Men nei – dette er Telenor IoT med adresse Solna, Sverige.

Og hvis du er blodfan kan du få med deg Max Verstappen foredra om Bærekraftig transport i fremtiden!

Avslutning (endelig) 

Det skal bli spennende å høre hva vi sier ved neste IAA-utstilling om to år. Om det har slått til at dette er en «watershed-utstilling». Skjebnesvangert. Om at nå blir alt snudd på hodet.

BMW har satset alt, det vil si over en milliard euro, på ett kort: den nye klassen.

Mercedes-Benz MÅ få opp salget på GLC etter at de har satt Europa-rekord på elendig salg av elbiler. Handlesblatt påstår 6.200 første halvår, mot 16.700 tilsvarende periode i fjor.

Og Volkswagen-gruppen gir fremdeles inntrykk av å sjangle langs en kurs der kompasset ikke helt har snøring på den magnetiske nordpol.

Men samtidig har vi motparten i Kina som er så fragmentert at det er vanskelig å se for seg virkelige muskler der, med mindre det skjer en opprydding og sentralisering, sannsynligvis under statlig styring. Og DET vil i hvert fall by på frihandels-problemer.

Jeg gleder meg til IAA i morgen og dagene ut over uken, som du kommer til å høre mer om her.

 Og jeg ser virkelig frem til München 2027.