Corvette og astrofolket

Historien er altså at så snart Alan B. Shepherd kom tilbake til Moder Jord, for femti år siden – da hadde han vært den første amerikaneren oppe i verdensrommet – skaffet han seg en Chevrolet Corvette.

Etter det, feirer Chevrolet, har astronauter og Corvetter hatt et meget tett forhold.

Så tett at da rundt 30 av de som er tilbake av Amerikas astronauter samlet seg på Cocoa Beach tidligere i sommer, for å feire 50-årsdagen for Shepherd, deltok de i en parade der de ble kjørt rundt i Corvetter.

Også Corvettene var valgt ut med tanke på at det har gått noen år – her møtte vi alle seks generasjoner av denne amerikanske sportsbilen. Det harmonerte på den måten at bilen tilsvarte den tidsepoken vedkommende astronaut hadde kost seg i rommet.

Det var en som var tett forbundet med disse eventyrerne, men som ikke har sett jorden ovenfra selv, John R.T. Dillon, som arrangerte paraden. Han har en helt spesiell interesse av akkurat denne manifestasjonen.

Han har vært Corvette-eier hele sitt bilkjørende liv, og da han ble ansatt på Kennedy Space Center som sikkerhetsingeniør, var noe av det første han gjorde å stifte Cape Kennedy Corvette Club. Allerede ved stiftelsesdatoen, i 1967, fikk han med fire astronauter.

”Astronautene ble jo rekruttert fra testpilotenes rekker på den tiden”, minnes Dillon, ”og det var naturlig for dem, når de hadde parkert sine performance-fly, å gå rett om bord i en virkelig performance bil”.

Fra minneboken vet man også at da Alan Shephard meldte seg for den spesielle romprogram-opplæringen i april 1959, trillet han opp foran leiren i en 1957 Corvette. I løpet av sitt liv eide han over 10 Corvetter.

Den første etter at han landet, var riktignok en presang. GM-sjefen, Ed. Cole, overrakte ham en kliss ny, kritthvit 1962-modell, med et astro-inspirert interiør som han var helt alene om.

Nå hadde ikke Chevrolet for vane å gi bort biler, men akkurat her luktet nok Jim Rathman en mulighet.

Han hadde vunnet Indy 500 i 1960. Premiepotten brukte han til å finansiere en Chevrolet-Cadillac forretning i Melbourne, Florida, like ved Romsenteret, i 1961.

Han regnet med at de fleste av folkene som lengtet ut i Rommet var Corvette-typer, så han fikk ordnet et spesielt leasing-arrangement med produsenten, som gjorde at han lettere fikk astronautene på plass bak et Corvette-ratt.

”Al Spephard var en racing-type. Han ville alltid være den første” fortalte Rathman senere.

Han fortalte også at seks av Mercury-astronautene sa ja til hans Corvette-tilbud, men den syvende, John Glenn, var en typisk familiemann og fikk seg en svær stasjonsvogn isteden.

Med en tredje seterad var den stor nok til å frakte alle, når de syv astronautene skulle ut på noe sammen.

Rathman har minner om mange av disse heltene. ”Gus Grissoms siste, en 1967-modell, var utstyrt med spesielt brede racingdekk og hadde også helt spesiell giring, for han SKULLE vinne duellene med Shephard” fortalte bilselgeren.

Og da de tre Apollo-astronautene, Dick Gordon, Charles Conrad og Alan Bean dukket opp i forretningen etter en vellykket tur, bestilte de identiske biler med en spesiell gullfarge med antydning av svart i flake’n – som Bean hadde designet.

LIFE magazine kjørte et bilde av de tre stolte eierne – men da ble NASA muggen. Astronautene skulle ikke fremheve spesielle produkter.

Akkurat det var ikke lett å stanse. LIFE slo til igjen da Apollo 15-gutta, Jim Irwin, Al Worden og Dave Scott, trente med Lunar Rover Vehicle, månebilen, som også var bygget av GM. Selvfølgelig sto deres tre Corvetter i bakgrunnen, i meget patriotisk finish, rød, hvit og blå.

Det var på mange måter journalist-forfatteren Tom Wolfe som gjenopplivet astronaut & Corvette-interessen.

Da han skrev ”The Right Stuff”, om starten på USAs måne-program, hadde Corvette-eventyrene fremtredende plass.

Og i Apollo 13-filmen kjører astronaut Tom Hanks en tidsriktig Corvette, for ikke å snakke om at i Star Trek XI kjører 12 år gamle James T. Kirk en 280 år gammel, 1965-modell Sting Ray.

Faktisk så er det så mange møtepunkter mellom Cosmo og Corvette, at akkurat dette femtiårsjubileet kan vi gi attesten genuint og ikke kunstig.