Men Buggyen var ikke død

De av oss som virkelig mimrer, vil selvfølgelig kalle Citroëns Lacoste-modell for Mehari for det 21. århundre.

Den er vel dessverre ikke det. For Mehari ble produsert i mange og fargerike eksemplarer i mange år, denne vil nok forbli en showmobil. Bortsett fra at Nicolas Gonzales ikke var helt avvisende da jeg foreslo at vi kanskje fant litt av den neste C1 i fronten her.

Det er han som er ansvarlig for eksteriøret på denne bilen. Merkverdig nok er det en annen som gjorde interiøret, for her kan man nesten ikke si hvor det eksteriøre slutter og det interiøre begynner.

Hun heter Celine Venet (hadde med seg Vincent Lobry på farge og trim forresten) og har gjennomført en festforestilling.

Alle har de hentet en del ideer fra C-Cactus (2007) - spesielt når det gjelder å droppe alt det overflødige. Dette er så skrapet som det kan få blitt, men samtidig veldig dekorativt. Bare fargebruken: krem, sjokolade og noe neon-gulgrønt, er nok til å lyse opp i høstmørket.

Ikke en dør så langt øyet kan se. Men den sentrale ryggraden som går midt på der hvor det egentlig skulle vært et tak, besitter blant annet festegrep som gjør at selv eldre, korpulente herrer kan slenge seg ganske elegant (alt er jo relativt) opp i baksetet.

Et baksete som kan sleides frem dersom man ønsker plass til noe bagasje. Inne i denne sentrale enheten finnes det også en soft-top som automatisk blåses opp dersom det begynner å regne. Dersom du virkelig vil ha vann i håret, kan den funksjonen overstyres.

Våte drømmer
Dersom du ikke vil nøye deg med regn i håret, men også vil ha vind i trynet, kan hele frontruten senkes ned. Da snakker vi virkelig Buggy.

Og vi snakker en buggy som er bygget på C1-basis, akselavstanden er den samme, og den tresylindrede motoren kjenner vi også derfra. Med 3,5 ganger 1,8 ganger 1,5 meter, er den bredere og høyere, men like lang som C1.

Gamle Buggy-brukere husker kanskje også det som var toppen av dataspill en gang.

Informasjonene på dashbordet – som egentlig bare er en lang lysavis-stripe – er nemlig utformet som ikoner i enorm størrelse, akkurat slik de så ut den gangen du spilte Pong på Commodoren din.

Sportsklær
Lacoste-biten består av en rekke krokodiller her og der, og noen firkantede relieffer på panseret som Citroën sier representerer deler av en tennisbane. (Spør ikke meg!)

Dessuten er stoffet og strukturen i setene den samme som vi finner i T-skjortene fra klesfirmaet. Masse bruk av en spesialbehandlet PVC setter preg på interiøret, og vanntette oppbevaringsrom i dashbord og under forsetene gjør det mulig å gjemme bort noe.

Bilen sto selvfølgelig utstilt med masse sportsutstyr fra Lacoste rundt veggene, og med fire kjernesunne modeller som lekte Lacoste-ungdommer om bord i bilen ble bildet fullkomment.

Men hold alt det andre utenfor, dette var en lekker, liten bilflip. Slik vi venter det i Paris.