Ferrari fra Gullwing

Hvorfor Ferraris 340 Mexico er så sagnomsust begriper jeg ikke. Muligens fordi originalene var ganske pene, og fordi dette er en sjelden modell. Men fiasko hele veien.

Bygget etter typisk Ferrari-oppskrift, maks motor – minst mulig av de kvalitetene som får bilen til å holde seg på veien – og stoppe i tide.

Enzo Ferrari bygde tre av disse, med et nydelig coupé-karosseri fra Vignale. Han bygde dem ene og alene for å ta hjem seieren i Carrera Panamericana – det sprøeste løpet noensinne (mer om det her) – i 1952.

Chassis nummer 0222AT ble kjørt av Gigi Villoresi og kom aldri til mål. 0224AT ble kjørt av den amerikanske Ferrari-importøren Luigi Chientti som faktisk ble nummer tre – med to Mercedes-Benz 300 SL foran seg.

Og 0226AT kom bare så vidt ut fra starten før Alberto Ascari parkerte den for godt i en grøft.

Av en eller annen grunn er det en slik Ferrari som nå skal gjenskapes av Gullwing America. Et verksted i San Antonio, Texas, som bygger aldeles praktfulle take-offs på Mercedes 300 SL.

300 SL- og Cobra-replicas bygges også i Tyskland

Hvordan de får det til aner jeg ikke, for Mercedes er ganske tøffe på folk som tar etter deres merkevare eller gamle produkter, men ta deg en tur på gullwing-america.com så vil du finne en bygger som både har sans for 300 SL-tradisjonen, og for Panamericana-løpet.

Så det er kanskje det som har fått innehaveren, Arturo Alonso, til å gå løs på et nytt prosjekt som han kaller 340 Competizione.

Foreløpig har vi bare databilder å gå etter, men han forteller at han planlegger å bygge det hele oppå en 456 GT, slik at han beholder masse V12 foran. Men den avanserte girkassen blir erstattet med en meget mer brutal manuell seks-trinner.

Platene blir helt nye, bygget av en australier med eget restaureringsfirma, Mark Nungent, og interiøret skal også hedre og ære det opprinnelige Mexico-interiøret – selv om man finner moderne grep, som bøtteseter i kullfiber-materialer.

Det er mulig det er Nungent som har tegnet bilen også. Jeg hadde i så fall ikke ropt og skrytt av det, for spesielt lekkert er det ikke. Og litt for mange underlige, rette linjer til at man kan se noe umiddelbart slektskap med Vignale.

Men det later heldigvis også til at bilen bare skal bygges i ett eksemplar. Flere trenger ikke verden, og så hissig Ferrari er på å hindre misbruk av merkenavnet – der er Mercedes bare famlende amatører – kan vi nok være sikre på at Maranello effektivt vil hindre flere forsøk.