Sikkerhetsbeltet (som virker) er 50 år

Det var ikke bare Volvo som hadde 2-punkts belte i god tid før 1959. Mange amerikanere hadde da hatt hoftebeltet som standard i 5-10 år. Flyassosiasjoner var stas.

Men det var først da Volvos sikkerhetsingeniør, Nils Bohlin, gjorde sitt 1958-patent om til et brukbart trepunktsbelte, og fikk det montert i Amazon og 544 for de nordiske markedene på høsten 1959, at sikkerhetsselen ble en viktig del av verdens helsearbeide.

Nils Bohlin begynte å tegne fly for SAAB i 1942. Ti år, og vel så det, jobbet SAAB med jet, og Bohlin fikk ansvar for katapultstoler og andre sikkerhetsdetaljer for piloter. Men det var enkelte av hans ideer som var bedre egnet for bakkebaserte fartøy enn for fly, så i 1958 gikk han til en nyopprettet stilling hos Volvo.

Det første han gjorde var å ordne opp med diagonalbeltet som Volvo hadde da. Låsen i brystbenhøyde, var ikke akkurat egnet til å minske skadene.

Genial geometri

Det tok ikke lang tid før han hadde tre-punkts beltet på plass: Hoftebelte pluss diagonalbelte som takket være effektive festepunkter plasserte seg korrekt, fysiologisk sett. Dessuten hadde hans konstruksjon en genial geometri. V-formen endret seg ikke, men beltet beholdt sin posisjon selv ved harde belastninger

Fremdeles var det dårlig aksept blant bilistene, selv om han også sørget for forholdsvis enkel betjening, med greie låser.

Men god statistikk, overbevisende propaganda og stadig flere land som gjorde bruken obligatorisk (selv i den personlige frihetens høyborg, Storbritannia, ble bruken lovfestet så tidlig som i 1967), fremskyndet prosessen.

Til USA

I 1963 kom beltene også på Volvoene til USA og alle andre eksportmarkeder, fenomenet var blitt globalt. Ikke mange år etterpå fant du selene i baksetet på alle Volvoer også.

Bohlin arbeidet hos Volvo frem til 1985, men opptrådte senere ofte som konsulent for Volvo. Frem til sin død i 2002 mottok han masse heder og ære, og du finner ham både i Automotive Hall of Fame og National Inventors Hall of Fame.

Vi behøver vel ikke nevne at det har skjedd mye med selen i disse femti årene. Kraftbegrensere finner du, eller pyrotekniske beltestrammere.

Regulering etter størrelsen på passasjeren er blitt en selvfølge, og et omfattende sensor-samarbeide mellom hodestøtter, kollisjonsputer og seler er også en obligatorisk del av moderne bilers sikkerhetsutrustning.

Kontinuerlig prosess

Alle bilfabrikker arbeider kontinuerlig med å gjøre beltet mer komfortabelt og enda bedre enn det er i dag. Og på tross av alle fremskritt med andre sikkerhets-elementer, vegg-til-vegg og gulv-til-tak kollisjonsputer for eksempel, alle er enige om at belter vil vi ha så langt inn i femtiden som det er mulig å se.

Volvo har masse statistikk som forteller om hvor bra belter er. Og akkurat belter har også vi vært tilhengere av hele veien.

Elektronisk stabilitetskontroll, ABS, piggdekk og toppfart på landeveien, er kanskje ikke alltid det beste jeg vet. Men seler. De første utgavene av BIL inneholdt alltid nummer og tidspunkt for Oslo-observasjonen på politibiler der sjåføren ikke hadde hekta på seg pysestrikken.

Og selv er jeg så belte-kondisjonert at da jeg etter en nylig flytur til Stuttgart og en ganske rask, og ganske lang Porsche-drevet omvei til jernbanestasjonen i sentrum, endelig fikk satt meg i et behagelig sete i ICE-toget, fumlet jeg forvirret etter beltet i flere minutter før jeg oppdaget hvor jeg var.

Finnes det et fuske-belte for oss som ikke så lett avvendes?