Murmansk - Oslo på én tank

Om du på vei sørover i Norden denne helgen tar igjen en langsomtkjørende Ford Mondeo med BD-skiler, så vink gjerne når du kjører forbi.

Bilen rattes av Knut Wilthil (51) og Henrik Borchgrevink (42), og de to forsøker å slette gjeldende verdensrekord i langkjøring på en tank.

For å greie det må 2500 kilometer tilbakelegges. Det tilsvarer strekningen fra Murmansk til Oslo. God merking av bilen gjør at du aldri tviler på hva som foregår.

– Midtlivskrisen kommer i mange varianter, ler Borchgrevink.

For begge innrømmer å være litt gale og drevet av konkurranseinstinkt. Ingen av dem har erfaring fra økonomiløp med bil. Ei heller har de to som hver måler nesten to meter på strømpelesten slanket seg for anledningen.

Standard bil
Wilthil og Borchgrevink kjører heller ingen typisk økonomiløpsbil. Nei, doningen er en 4,84 meter lang og 1420 kilo tung Ford Mondeo stasjonsvogn utstyrt med siste generasjon av PSA/Fords 1,6-liters dieselmotor som yter 115 hk.

Vi snakker altså om en av landets mest kjøpte familiebiler i standardutgave og med originalmonterte dekk.

Men trent har de, og det med strømpelesten tas faktisk helt alvorlig: her kjøres ikke med tungt fottøy. Hver dråpe diesel som via gasspedalen mates inn i motoren, skal være gjennomtenkt i forhold til veiens utforming og motorbelastningen.

Lytter til motoren
– Vi leser turtallet og har lært oss når motoren yter best med minst forbruk. Dessuten handler økonomisk bilkjøring om planlegging og om å flytte blikket så langt fram på veien som mulig. Å kjøre jevnt med minst mulig fartsavvik gir lavest forbruk, understreker Knut Wilthil.

Med seg i bilen har de naturligvis GPS – og et fastmontert og riktig justert vater!

– Man blir lett litt kjøreblind etter mange timer bak rattet, og særlig om natta. Vi må alltid være helt sikre på veiens helling, presiserer Wilthil!

Kjøringen skjer slett ikke etter innfallsmetoden. Hver eneste meter av ruten, hvert kryss og hvert stopp er gjennomgått til minste detalj og nedtegnet i Wilthils skjema. Så når dieseltanken fylles og plomberes ved det norske generalkonsulatet i Murmansk fredag 23. september, ligger kjøreruten på netthinnen.

Maten, som fortæres i fart, består i hovedsak av medbrakt fruktsalat for å unngå hyppige toalettbesøk. Alle planlagte stopp skjer naturlig nok i utforbakke.

– Å forsøke å sette verdensrekord er tross alt ikke noen spøk, ler de to.

Kortvarig glede
Det hele startet med en flåsete bemerkning om en nyinnkjøpt Mondeo som brukte så lite drivstoff at det kanskje kunne være mulig å kjøre til Kirkenes på en tank. Og dermed var det bestemt – og ingen vei tilbake.

– Livsglede er ikke en stasjon man kommer til, men en måte å reise på, skyter Borchgrevink inn.

Så i august i fjor fylte de to opp tanken på Mondeoen, det gikk på 70 liter, la ut fra Oslo og stanset etter 30 timer og 20 minutter i Kirkenes, fortsatt med 7-8 liter diesel igjen etter å ha kjørt 1806 kilometer.

Forbruk: 0,34 l/mil. Dagen etter kjørte de tanken tom: 1988,3 km. Det skulle vise seg å holde til verdensrekord.

Men gleden ble kortvarig.

– Et par briter slo rekorden rett etterpå med en Passat som de kjørte 2456,5 kilometer på en tankfylling, sukker Henrik Borchgrevink. Tanken om revansj dukket umiddelbart opp selv om Guinness nå har sluttet å registrere denne type rekorder.

Ville det eksempelvis være mulig å kjøre hele 2500 kilometer på en tank? I så fall må forbruket ned mot 0,28 liter/mil. I løpet av helgen foreligger resultatet.