Grønn Limo

Jeg har så vidt vært inne på at den nye Lotus-motoren var noe av det jeg så mest frem til på årets Frankfurt-utstilling.

LES: Ferrari og hybrid hos Lotus

Nå har jeg møtte både den, Jaguars utviklingssjef og mannen som er ansvarlig for Lotus-innsatsen.

LimoGreen heter prosjektet, Michael Mohan heter mannen som skal guide meg gjennom det. Han er ansvarlig for alt som heter Product Development hos Jaguar Cars. Og selv om ingen vet om dette blir et Product, er han ansvarlig for dette spennende prosjektet også.

”Det er tre ting som karakteriserer Jaguarer”, forklarer han meg. ”Det er en veldig effektiv drivlinje. Det er lettvektskonstruksjoner (sier han og peker på den nye hel-aluminium XJ-modellen) og det er å bruke moderne teknologi på en riktig måte”.

SE: Den nye Jaguar XJ

Han sier det ikke direkte, men det han antyder er at hybridkomplikasjoner eller ren el-drift i dag, kanskje bare er blindveier mens vi arbeider oss frem mot en virkelig brukbar løsning.

Så det de har er et delvis statsstøttet prosjekt, ledet av Jaguar, med en rekke prominente partnere. Målet er å komme frem til en limousin som kan bryte 3 liter/100 kilometer grensen.

”Jeg vet det kan gjøres, vi har allerede en kjørende forsøksbil, men vi kan jo ikke si noe før vi vet at vi også klarer å bygge inn de andre, typiske Jaguar attributtene i en slik pakker. Den må ikke være treig, den må reagere raskt på førerinput og det må fremdeles være mulig å hive den rundt svingene som en skikkelig sportsbil.

Dessuten bør den vel se ut som en Jaguar også, foreslår jeg og griper fatt i designsjef Ian Callum i det han fyker forbi. Men, viser det seg, så langt er ikke prosjektet kommet ennå, design er ikke koblet inn. Men han kjenner til det og gleder seg dersom han blir bedt om å lage et skall med typiske Jaguar-signaler, men som samtidig annonserer at her er det noe nytt.

SAMLEARTIKKEL: ALT FRA FRANKFURT

Prosjektet er imidlertid ikke fjernere enn at drivlinjen er klar. Tvers over midtstripa i Hall 5 finner vil nemlig Lotus, med den nye drivlinjen på veggen. Det dreier seg om, som jeg har beskrevet før, en tresylindret firetakter, med fast topp – såkalt monoblokk – som kan gå på det meste, men foreløpig er invitert til å drikke bensin.

”Monoblokk er på grunn av vekten”, sier Paul Burke som er ansvarlig for denne lekre konstruksjonen. ”Det samme gjelder balanseakselen” svarer han når jeg spør om hvorfor balanseaksel er ekstrautstyr. Og han viser hvordan den er montert under veiven, slik at det er verdens enkleste produksjonsoppgave å inkludere den – eller ekskludere den. Og han forteller at det er bare de som krever maks silkemykt som egentlig trenger den.

Spesielt fordi dette er en motor som kan og bør utvikles til å bli en så konstant-fart maskin som mulig. Det betyr at da kan den optimeres for både minimalt forbruk og minimale vibrasjoner i akkurat dette turtallsområde, samtidig som man sørger for maksimal effektivitet.

Poenget med denne motoren er at den ikke skal gjøre annet enn å dra en generator som skal produsere strøm for enten batterier som så leverer til en motor, eller direkte til motoren(e). Kall det gjerne hybrid, men dette er hybrid i sin reneste og enkleste form. Og altså effektivt nok, det veier ikke mer enn rundt 50 kg, til å gi en limousin limousin-egenskaper.

Det er tidlig ennå – både Bruke og Mohan forsøker å få meg ned på jorden. Men for meg er dette lille innslaget faktisk noe av det meste spennende fra årets messe.

Jeg har imidlertid ikke sagt at jeg er sikker på at det blir virkelighet. Men vi kan jo håpe.

SAMLEARTIKKEL: ALT FRA FRANKFURT