Nybygd gammel-Jag

I 1963 begynte Jaguar på et GT-prosjekt, med E-Typen i bånn. I kokeboka sto det blant annet lettvekts aluminium-skall som skulle spare 114 kg, og en seks-sylindret 3,8-liters motor, basert på den som D-Typen brukte til å vinne Le Mans i 1957. Den skulle yte 335 hk.

Det høres ut som en formidabel pakke. Men allikevel ble det bare solgt 12 eksemplarer av den – fabrikken hadde satt av chassisnummer for til sammen 18.

På Pebble Beach i fjor dukket det opp et flunkende nytt eksemplar. Håndbygget etter de gamle metodene på fabrikkens egen «Experimental Shop» i Warwick.

Og beskjeden til Jag-fanatikerne var at nå kommer de seks som aldri ble bygget, med opprinnelig chassisnummer og med opprinnelig oppskrift, pluss en prislapp som ikke var helt opprinnelig: 1 million pund.

Ny mulighet
Ideen var en suksess, køen var mye lengre enn en som kunne betjenes, men nå far alle de som ble avvist da, en ny mulighet. For nå gjør Jaguar en runde på en annen legende: XKSS.

Historien er altså at på tross av D-Typens mange suksesser i racing, gikk det trått med salget av de siste bilene. Dermed fant sjefen selv, Bill Lyons (han var ikke adlet ennå da, men den geniale markedsføringsmannen i ham var på plass) ut at de skulle bygge tidenes superbil av den.

D-Typen var også gatemulig, de aller fleste kjørte rundt med skilter på, men Lyons ville ha et enda mer dramatisk utseende – uten at det skulle koste for mye.

Så Malcolm Sayer, aerodynamiker og designer (med fortid hos Bristol!), tok så mye han kunne av den gamle bilen, den bærende konstruksjonen ble overhodet ikke berørt, han la på noen kurver og bølger, det dukket opp en høyere frontrute, og passasjeren fikk sin egen dør. Og han fikk det hele til å se enda festligere ut.

Legende
25 D-Typer ble parkert i ombyggingsavdelingen, for å få de nye klærne og det nye navnet. Steve McQueen var blant de første kundene, han kalte sin «The Green Rat».

Men, morsomt nok for Jaguar i dag, det ble ikke 25 biler gitt. For så brant fabrikken. Etter at 16 biler var utlevert. Resten sto tilbake som ubrukbare vrak.

Dermed er jo oppskriften gitt. Under ledelse av Tim Hannig, som er sjef fort Jaguar Land Rover Classic, skal også de siste ni XKSS-modellene bygges opp nå. Etter opprinnelig oppskrift og med opprinnelige chassisnummer.

Han har ikke sagt noe om prisen – men det blir garantert mer enn den ene millionen som E-Type lettvekteren kostet.

Flere muligheter?
Han har derimot sagt at den første skal være ferdig tidlig i 2017, og at disse skal fordeles til ihuga Jaguar-samlere. Det er med andre ord ting som tyder på at uansett hvor mange mill. du stiller med, kan det allikevel hende noen andre kommer foran deg i køen.

For Jaguar behøver det ikke nødvendigvis stoppe opp med disse to «continuation»-modellene. Uten at det er sagt noe, skulle det ikke forundre meg om det neste blir en kort serie av XJ13.

En mytisk bil, V12 motor plassert bak føreren, og ultrastrømlinjet karosseri, ideelt for Le Mans på midten av 60-tallet. Bilen ble imidlertid aldri utviklet, men hentet frem for at man skulle gjøre noe reklamevideo i forbindelse med lansering av E-Typens Serie 3 i 1971.

Attraksjon
Norman Dewis, fabrikkens legendariske testfører som fremdeles, 90 år gammel, reiser verden rundt og underholder Jag-fanatikere med hårreisende historier fra et langt liv bak spennende ratt, greide å totale den.

Det gikk fortere enn dekkene klarte, han hadde bestefaren til alle kræsj, men kunne rusle forholdsvis uskadd fra festen. Bilen måtte feies opp og legges i søplesekker. Men ble funnet igjen langt bak i et verksted og gjenoppbygget.

Abbey Panels, som hadde hjulpet til med originalen, tok 1000 pund for et nytt karosseri. Og i juli 1973 var bilen på hjul igjen.

Etter det har det vært bygget noen replica-versjoner av den også, men det er klart at det blir ikke virkelig sus over saken før Jaguar selv bygger «de resterende 12» bilene.

XJ13 i 13 eksemplarer må da kunne være et godt mål?