Toyota i tranedans

Tranen er en grasiøs fugl, og tranedans er en fascinerende øvelse. Toyotas bidrag til fremtidskjøretøy "inspirert av natur" får oss til å tenke trane.

Jon Winding-Sørensen Jon Winding-Sørensen

Publisert søndag 01.12.2013 - 11:20 Sist oppdatert søndag 01.12.2013 - 11:21

Det er et par velkjente navn i den Calty-gruppen som satte seg ned for å møte utfordringen fra Los Angeles Design Challenge.

Alex Shen har jobbet i Calty, Toyotas tenketank og designsentrum i California, i mange år. Han er blant annet mannen bak er rekke av de funky Scion-modellene, som amerikanerne har beholdt for seg selv.

Mike Kim er en annen. Men han har beveget seg på andre områder før. Blant annet har han vært med på flere av de spennende HCD-prototypene Hyundai har utviklet og vist på bilutstillinger verden over.

Sammen med et par andre kolleger har de lest reglene for årets Challenge, at de skulle presentere et 2025-kjøretøy der vår stadig økende biologiske kunnskaper skulle danne grunnlaget for modellen.

Deres heter e-grus, og hva Toyota glemmer å forklare er at Grus faktisk er artsnavnet på traner. Den vanligste tranen heter grus-grus (min personlige favoritt er grus antigone), men hva en e-grus egentlig er, vet jeg ikke. Elektrisk trane høres litt for trist ut.

Men derimot legger Calty-folkene stor vekt på at hele konseptet er inspirert av tranen og er utviklet for å kunne gjennomføre lange reiser, samtidig som den er effektiv, med et lite fotavtrykk (både arealmessig og økologisk) når den skal utføre nærtrafikkoppgaver.

På lange, raske reiser får den en aerodynamisk traneprofil som også gir høy stabilitet i høy fart – akkurat som fuglene, og selvfølgelig skal den kunne kjøres autonomt i slike situasjoner.

Men en aktiv metallisk overflate tar signaler fra varierende strømspenning og endrer fasong og stivhet når den posisjoneres vertikalt og skal utføre urbane oppgaver.

Jeg regner også med at meningen er at byene skal bli fulle av disse, selv om tranedans i veldig stor grad skjer med bare ett eneste par i aksjon der de underlige bevegelsene ofte ender i paring. Det høres ut som en dårlig oppskrift for bytrafikk.

La oss håpe Calty har nøyd seg med å tegne «biler» inspirert av tranenes form, og ikke av deres oppførsel.