Verdens dyreste bil

135 millioner euro har en eller annen betalt for en forfinet utgave av en Mercedes-Benz 300 SL.

Direkte oversatt betyr det ca. 1,4 milliarder kroner.

Hva som er viktigere enn at dette er en formidabel sum, er at dermed er den gamle rekorden gruset – kanskje for alltid?

Den var på 48,4 millioner dollar og – det er dette som åpenbart er poenget – ble betalt for en Ferrari. En 1962 250 GTO ved en auksjon i forbindelse med Pebble Beach i 2018.

Felles for disse to rekordsalgene var at de ble foretatt av auksjonshuset Sotheby’s – en vanvittig prestisje-premie for dem. Men mens Ferrari-salget skjedde i full offentlighet, var det bare spesielt innbudte som fikk ta del i den andre, strengt koreograferte, forestillingen.

Offentlig eller ikke – Mercedes har overtatt en topp-posisjon fra Ferrari.

Den bilen de solgte kan vi hoppe fort over. Enten skriver man en tjukk bok om den og skaperen, eller man nøyer seg med: Rudolf Uhlenhaut var en av disse racing-ingeniørene som kjørte like fort og bra som han designet.

Han reddet Mercedes etter en katastrofal racingsesong i 1936 – og han fikk selskapet tilbake på racerbanen på 50-tallet. Samtidig konstruerte han 300 SL – en av verdens mest berømte biler, og han sørget for å få bygget to spesialversjoner av den bilen.

Man så på utsiden at den var annerledes, og under panseret var det ren Formel 1-teknikk. Uhlenhaut beholdt den ene som firmabil. Han brukte den frem og tilbake til løp. Første gang, tre dager etter at bilen var ferdig, til Karlstad for det svenske Grand Prix. 2500 km.

Under treningen på banen tok han bilen ut og kjørte en rekke runder i racingtempo. Bilen var giret til litt over 250 km/t ved 7.500 omdreininger!

Fabrikken har hatt to slike, en på museet og en i magasinet, så salget betyr ikke at de ikke har noe å vise frem.

Det som er litt trist er at bil nr. 7 – den med blått interiør (den som ble solgt var chassis nr. 8, med rødt interiør) – ikke lenger vil hete Uhlenhaut Coupéen, men vil bli vulgært omtalt som verdens dyreste bil.

Fabrikken påstår at de har hatt edle hensikter med denne operasjonen. Pengene de fikk inn skal gå til et «Mercedes-Benz Fond» som skal bidra til at unge mennesker går i Rudolf Uhlenhauts fotspor og utvikler fantastisk ny teknologi, spesielt slike som jobber for avkarbonisering og bærekraft – som Ola Källenius, Mercedes-sjefen, sa det i etterkant.

Akkurat som Mercedes måtte ut på markedet for å hente penger til noe slikt. De tjener jo tross alt litt selv også. 14,4 milliarder euro i fjor.

For noen av oss smaker dette mer av en omhyggelig planlagt kampanje for merkebygging.

To uker senere sto nemlig den samme Källenius og fortalte om hvordan Mercedes-Benz skulle opp i luksus-sfæren, han lanserte sågar en brand som skal hete Mythos, det hele pakket inn i en setting som ville fått gamle Freud til å klaske de små hendene sine sammen i begeistring.

Tilfeldig?

Neppe.

Men mer om det i morgen.