Skrinet med det rare i

Det er kanskje rart å kalle en stor stand for et skrin. Men her stemmer det. Du ser alle dekorasjonene, biler og motorsykler og bensinpumper med en gang. Men så begynner du å se detaljer, farger som stemmer overens, messing her og der. Og så begynner du virkelig å dykke ned i detaljene. Da har det fort gått to timer.

Jeg må ha skrevet om Andreassen også kjent som «Oldsrodder» ti ganger nå.

I hvert fall har han deltatt på Oslo Motor Show ti ganger og standen hans har vært like trollbindende (eller hva det heter når man er trollbundet) hver gang.

Seg selv

Han representerer egentlig ingen andre enn seg selv, selv om røttene ligger i streecruiser-miljøet, så ikke prøv å putte han i en bås.

Her er horisonten 360 grader og interessene uten grenser. Men - selv om du kanskje ikke ser det med en gang fordi inntrykket er så overveldende – du må ikke være i tvil, her ligger det alvor og meninger bak.

Når det gjelder presentasjon og innhold og sammenheng er han strengere enn den strengeste museums-kurator.

– Jeg har aldri noen idé om hva den neste års utstilling skal inneholde, sier han der vi står og ser ut over årets velkuraterte innhold.

Falt på plass

– Men da jeg fikk tak i den første bilen og så at en av fargetonene som preget bilen var grønt begynte det hele å falle på plass. Grønt ble tonen, men du ser messingdetaljene inne i bilen hvordan de går igjen på foreksempel denne motorsykkelen eller toppen av den gamle brannslukkeren borti der.

– Forresten – den bensinpumpen er litt juks, den har jeg lakkert opp, den lå som vrak i en myr for bare et halvt år siden. Den andre lånte jeg av svigerfar.

Og sånn fortsetter det.

– Du ser det hvite der, det stemmer veldig med taket på den og de klærne på den dokka er jo helt i stil med resten av uttrykket – de er mine forresten … og slik fortsetter det.

Separate historier

Men ikke bare kan han sette hele den store standen sin i spennende sammenheng, jommen er det separate historier om hver eneste gjenstand også.

– De to – han peker på en Harley og en 32 Ford Roadster, veldig custom – de kjørte begge race på Rømø i sommer.

– Og du husker det året jeg hadde med den chopperen som var bygget av en konfirmant. Han som måtte finne på noe så han ikke kjedet seg mens pappa bygde bil? Se her da. Her er en Harley-mamma som like godt bygde en mini-chopper til sin halvannet år gamle datter. De sitter sammen foran TV-en og jentungen sitter på chopperen sin og drar på gassen og sier bruum bruuum.

Detaljene

– Og se på den tanken, der finner du både Pippi og blomster og sommerfugler og under er det en spindelvev-mønstret fothviler.

Vi er fremdeles milevidt unna detaljene. En skamsenket trillebør som står på taket. Utstyr fra en gammel smie. En sammenleggbar barnecampingstol.

– Den tilhørte dødsboet etter besteforeldre som drev butikk. Fremdeles ser du prisen notert med blyant på innsiden av det ene beinet og produsentens logo.

– Alt dette kommer fra garasjen – stor garasje, jeg må ha plass til å bygge en bil der. Den grønne sykkelen, med en ATV-motor, og nesten ikke bremser - og med grønn ramme selvfølgelig – den er min, hjemmebygget. Hvis jeg ikke kan bruke vinkelsliper i egen garasje, hva er vitsen da?

Men hvis du står der og tror det er håp om å slippe unna – før eller siden er vi vel der at det ikke er mer å snakke om? Da må du tro om igjen.

Kompisene

For det er alltid noen kompiser i nærheten. Enten noen med samme mentalitet, eller noen som har gjort noe – eller begge deler.

Som Tom Arne Tøraasen.

– Den opprinnelige bilen, den som var litt grønn – se inni der, sier verten. Tom Arne hadde aldri bøyd en plate før, men allikevel - dette interiøret bygde han på noen måneder tidlig på året. Og så tok han et platekurs i juli.

Jeg overlater resten til kunstneren selv:

– Jeg har vel brukt 1.500 nagler. Hvor mange timer aner jeg ikke, men jeg brukte vel 80 timer på ett sete.

Fiskeskinn ser ut til å være inspirasjonen – å lage fiskeskinnmønstret interiør i plater er ikke for hvem som helst.

Patroner som nagler

– Noen av naglene er patroner, sier han og viser meg detaljer.

– Men jeg kom ikke langt nok. Jeg hadde tenkt meg noe med gevær eller bombekaster eller noe som utvendig dekor, men det får bli til en annen gang.

For han kan jo ikke klare alt. Nå står nemlig et prosjekt med to 30-års biler for tur, den ene skal en kompis ha, samtidig som partneren jobber på sitt prosjekt der sveiselarvene kommer til å få en form for liv som en stakkars larve aldri har drømt om - og så er det en Delivery van som venter på oppmerksomhet.

-Den er allerede klar i hodet mitt selv om jeg ikke får begynt på den før i ’25. Men den blir værst!

-Åssen værst da?

Værst!!!

Og sånn går nå dagen da. Som jeg sa – beregne god tid hvis du går innom, eller ta en stor omvei, ellers blir du hekta.

Selv har jeg allerede begynt å sette av ekstra tid til oktober 2024 og den 11. gangen Tor Audun Andreassen skal opptre på Oslo Motor Show.