Verdens enkleste jobb

Du finner ingen Ferramborgisserati i Hall A. Ikke noen utpregede racerbiler eller biler som oppnår multimillion-summer på auksjoner heller. Og det som er av Porscher eller konkurranseklare BMW-er er egentlig ganske puslete i forhold til de du finner i de andre hallene.

Tro ikke at dette kommer av at han som har ansvar for innholdet i den store Hall A, Trond Hylle, er en pingle. Han har hatt ansvar for ganske mye annet av alt det andre som oser av hestekrefter og euro på denne utstillingen også.

Behersker det meste

Det er altså ikke det at han tar avstand fra flash og bling - den fyren behersker alt - han bare syns at vi har krav på noe som er litt mer neppå jorda også.

Applaus.

Tidligere har han holdt seg til standardversjoner av det vi populært kaller YoungTimere. Biler fra 70- og 80-årene, med forsiktige innslag fra 60- og 90-tallet.

Biler mange av oss har vokst opp i, eller lært å kjøre i, eller har skapt familie i. Kort sagt biler vi alle kan peke på og fortelle en historie om.

Utvidet ramme

I år har han utvidet rammen, tatt med biler som har kjørt i løp eller på skauen, biler som har blitt stylet, eller biler fra den gang som ikke akkurat var vanlige i gatebildet.

Men allikevel – biler som egentlig ikke er fremmede for noen av oss. Selv om 911-Porscher eller ur-Quattroer eller 600 Mercedeser ikke akkurat tilhørte dagliglivets trafikkbilde, er de såpass nære, både i tid og uttrykk, at vi kjenner dem selv om vi ikke kjenner dem.

For meg var det spesielt fascinerende å se på disse bilene og tenke på hvor mange som ville stått som en påla dersom de hadde fått litt bredere dekk og blitt lansert i dag.

NSU Ro 80, Ford Taunus, Peugeot 205, det er faktisk ganske mange av dem som beviser at god smak er noe evig.

Teknologi varer ikke evig

Men god teknologi er ikke evig, jeg vet ikke om noen av disse bilene jeg heller ville kjørt i dagens trafikk enn de moderne bilene jeg har tilgjengelig i øyeblikket.

Men jeg vet også hvor mange av disse bilene jeg ønsker å kjøre en gang til. Ikke for nytte, eller for å praktisere bærekraft, men simpelthen for å gjenoppdage den mestringsfølelsen det gir å overvinne temperamentsfulle motorer, elendig synkronisering i girkassen, mangel på servo, uforutsigbare kjøreegenskaper og katastrofale bremser blandet opp med råtten kjørestilling og en varme/ventilasjon som slett ikke er det.

Alt var bedre før, men kanskje ikke akkurat alt?

Men det viste seg fort: jeg behøvde ikke jakte på skattene i Hall A på årets Oslo Motor Show. Der var det skatter hvor jeg snudde og vendte meg.