Mystisk Peugeot

Jeg tror jeg har nevnt det før - Peugeot Avenue er en underlig butikk. Egentlig en souvenir-sjappe, der man kan kjøpe reklameartikler fra Peugeot til priser som ikke akkurat er lave.

Før eller siden må en eller annen skrive en større avhandling om oppskriften på akkurat denne butikken. Den er designet av Sir Terence Conran, og han må vite noe som ingen andre vet. For denne butikken er alltid full.

Jeg tviler på at årsaken er at man kan se en og annen bil blant alle reklame-produktene – Conran må ha en hemmelig oppskrift som ingen andre kjenner.

Akkurat nå lokker vinduene med Rustic Chic, og vindusutstillingen består av vannekanner og fancy gummistøvler – og folk står i kø for å komme inn!

Inni er det den vanlige oppskriften - noen biler parkert her og der, og disker med masse merkevareprodukter, accessoirer, moteprodukter, et og annet brukbart verktøy (som pepperbøsse), pluss en masse overvåkere hvis eneste jobb det er å sørge for at man i trengslen ikke setter alt for mange bulker i bilene.

Blant bilene som er der akkurat nå, er for eksempel vinnerbilen fra Peugeots designkonkurranse i 2002. 4002 ble modellen kalt, Stefan Schultze het mannen som hadde tegnet den. Egentlig ganske fin.

Oppe på et podium står en 202 fra midt på tredvetallet, med et karosseri som egentlig er ganske unikt for en fransk bil. Amerikanerne elsket å kline flis utenpå stasjonsvognene sine, da kalte de dem woodies.

Og de gjorde det fordi engelskmennene hadde gjort det i alle år. Karosseriene hadde treverk på innsiden, men engelskmennene tok det helt ut, og viste frem veden på utsiden også. Hos dem het det ikke woodies, riktignok, men Shooting Brake.

Peugeots woody, som de hadde hentet fra fabrikkmuseet i Socheaux, var åpenbart et slags kompromiss. Ved å døpe det til Canadian viste franskmennene at de hilste både til Nord-Amerika og England.

Men poenget med å trekke denne gamle bilen ned i Peugeot Avenue nå, var åpenbart for å vise en referanse til den virkelig spennende bilen som sto der. En 407 stasjonsvogn med Woody-tema på utsiden.

Antakelig bare attrapper som var limt på, men det så glimrende ut, hadde en ok lyd når man banket på det, og ga bilen et helt eget preg. Men ingen av de som sto i butikken kunne fortelle meg om dette var noe som ville bli tilbudt markedet, og da jeg spurte importøren i Norge var resultatet bare et eneste stort spørsmålstegn.

Så la oss si det sånn. Dersom du hører om denne modellen i en eller annen reportasje fra bilutstillingen i Paris om en ukes tid, så husk at du leste det her først. Og dersom du aldri kommer til å lese om denne modellen, så husk at BilNorge igjen har latt deg ta del i noe helt unikt.